Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Norge fanger nå flest hvaler i verden, samtidig som nordmenn stadig viser mindre interesse for hvalkjøtt. Bare 2 prosent spiser hvalkjøtt ofte ifølge en undersøkelse av Respons Analyse for NOAH.
NTBs kokk Even Ramsvik spør «hvorfor spiser vi ikke mer av hval?»
Færre nordmenn spiser hvalkjøtt, samtidig som flere nordmenn bryr seg om levende hvaler – og dette henger selvsagt sammen. Det er en utvikling vi skal være glade for.
Vi «bør» slett ikke spise hvaler slik Ramsvik hevder.
Dette er saken: Stjernekokken lurer: Hvorfor spiser vi ikke mer av dette pattedyret?
Tragisk
Ramsvik anerkjenner at den industrielle hvalfangsten «fra gamle dager» var «tragisk». Men han prøver merkelig nok å legge skylden på «andre land». Det er det liten grunn til. Selv om både England, Nederland og USA var grådige hvalfangstnasjoner i sin tid, var det norske hvalfangere som oppfant teknologien som muliggjorde den massive nedslaktingen hvor 85 prosent av havets hvalbiomasse forsvant. Norge var en pådriver for utrydning.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
I dag er Norge fortsatt en pådriver for at «bruk» av ville dyr og natur skal gå foran nødvendig vern, til tross for at FN har erklært naturkrise.
Norge har ved flere tilfeller hindret viktige miljøavtaler for hav-vern. Og mens flere av de gamle «hvalfangstnasjonene» nå går inn for vern, er Norge er ett av bare tre land som bryter den internasjonale miljøavtalen hvor verden gikk sammen om å frede hvalene. Denne avtalen har i år 40-års jubileum. Allerede på verdens første FN-konferanse for miljøet i Stockholm for 50 år siden, ble viktigheten av å verne hvaler slått fast.
Den viktigste årsaken til at de store hvalene trengte vern, var at de på artsnivå var desimert fra 66 til over 90 prosent. Mange av populasjonene sliter fortsatt, og vil på tross av vern ikke klare å nå halvparten av nivået de var på før hvalfangsten, innen 2100. Også vågehvalene er drastisk desimert i forhold til sitt opprinnelige nivå.
«Nøye regulert»
Ramsvik holder seg imidlertid til regjeringens standardiserte fraser i sitt forsvar for hvalfangst: Han hevder den er «nøye regulert», «truer ikke bestanden» og innebærer «rask og skånsom avliving».
Dessverre for Ramsvik, kan man ikke tro på alt Fiskeridepartementet forteller en. Regulering av fangsten er ikke mye å skryte av. Norge gir seg selv kvoter og bryter som sagt IWCs forbud mot fangst. Regjeringen fremstiller det gjerne som om de dyrevernmessige sidene ved fangsten er overvåket, men det er ingen inspektører om bord på hvalskutene, og det har ikke vært noen systematisk registrering av avlivingstidene under praktisk fangst siden 2006.
Det har imidlertid vært et par studier i myndighetenes regi, som viser at 20 prosent av hvalene risikerer å leve opp til 25 minutter før de dør, og gjennomsnittlig seks minutter.
Hvaler som defineres å dø momentant, lever likevel med en mediantid på ett minutt. Med en eksplodert granatharpun i kroppen oppleves det neppe skånsomt.
Når det gjelder bestanden er den som sagt på et lavere nivå enn den bør være. I år kom dessuten Vitenskapskomiteen med en rapport om vågehval hvor det slås fast at det er vanskelig å beregne bestanden, og at man vet lite om utvikling og trusselbildet mot hvalene.
Det er ingen gode argumenter for hvalfangst, og Ramsvik sier selv at han forstår at folk er imot «fangst av et så unikt dyr». NOAH jobber som kjent for alle dyrs rettigheter, men Ramsvik har rett i at hvalene på noen måter er unike – ikke minst som allierte i kampen mot klimaendringene og for et sunnere hav.
Forskning over det siste tiåret har vist at hvalene resirkulerer og forflytter viktige næringsstoffer i havet når de beiter på dypet for så og gå opp og «gjødsle» havoverflaten.
De transporterer også næringsstoffer over store avstander på grunn av sine lange vandringer. De gir dermed grunnlag for at mer planteplankton skal kunne vokse. Planteplankton på sin side er grunnlag for annet liv – slik at det kan bli flere fisker der det også er hvaler.
Og ikke minst er planteplankton essensielt for havets evne til å ta opp og lagre CO2.
Havet trenger flere levende hvaler, men det er også viktig at hvalene får dø naturlig, og ikke gjennom fangst. Når hvaler dør, synker de til bunnen og lagrer store mengder CO2.
Hvalene er helt essensielle for sunne hav, og naturen trenger flere av dem. Dessuten trues de nå av både klimaendringer, lydforurensing fra menneskelig aktivitet på havet og ikke minst bifangst i fiskeredskaper.
Det er den rene ufornuft å i tillegg gå aktivt inn for å drepe hvalene gjennom fangst. En fangst som påfører dem store lidelser for et produkt de fleste, med god grunn, takker nei til.
Hvalfangst er fortsatt tragisk, Ramsvik. Og heldigvis er stadig flere nordmenn enige i det.