FROGNERSETEREN (Nettavisen): Høyt hevet over alle byens trivialiteter, finner vi kunstinstallasjonen «Roseslottet».

– Vi må jo ha litt å by på når vi lokker folk langt opp i skogen, ler Vebjørn Sand (54), og sikter til sin bror Eimund (51). De to er hjernene bak dette.

Vebjørn Sand har ikke mindre enn 95 kunstverk utstilt i området som tilsvarer halvannen fotballbane. På inn og utpust geleides vi rundt, og Sand forteller om de utstilte krigsheltene og –ofrene som om de var en del av storfamilien.

– Dette er en sansearena. Her kan du gå rundt i frisk luft og oppleve det som skjedde under krigen, og lære om verdiene vi mistet, sier Sand til Nettavisen.

Se klipp med Sand øverst i saken.

Hvis du ikke har frisket opp historiekunnskapene på forhånd, får du trolig lyst til å gjøre det etterpå.

Spionen som innledet forhold til Terboven

For hva var det nå med Sonja Wigert igjen, den vakre skuespilleren som innledet et forhold til Josef Terboven for å tappe han for info – og som siden døde ensom i Spania?

Lettere henslengt i rosa aftenkjole har også hun funnet veien til Nordmarkas fremste utsiktspunkt.

– Mens det meste er stengt i Oslo nå som følge av korona, strømmer det til med folk her. Hvorfor er vi så opptatt av det som skjedde under krigen?

– Jeg tror det er godt for alle å lære om de store linjene i «frihetens historie». Vi løfter først og fremst frem det vi mistet under okkupasjonen: Rettsstaten, demokratiet og humanismen.

Fem svære forgylte konstruksjoner symboliserer de fem krigsårene 1940-45 og er synlige helt ned til Spikersuppa.

– Roseslottet er en hyllest til demokratiet. Det er oppløftende, handler om fremtiden, menneskerettigheter og kjærlighet, universelle verdier, forteller kunstneren med mange jern i ilden.

Se video-intervju med Vebjørn Sand:

– Der er det en mus!

Den enorme installasjonen lever i – og med – naturen.

– Se, der er det en mus! Ser du den, utbryter han plutselig.

Dette krevende korona-året har akkurat rundet desember, og her i høyden strømmer det til med besøkende – i motsetning til resten av Oslo som er rimelig stengt.

Les også: «Sosial nedstengning av Oslo» - disse tiltakene gjelder

Det er gått 23 år siden Vebjørn Sand satte opp «Isslottet» samme sted:

– Da hadde vi 200.000 besøkende på tre måneder, så vi er ikke helt der, altså.

I mellomtiden har Sand bodd mange år i New York, som vi kommer tilbake til.

Prislapp: 50 millioner

– Hvordan er finansieringen av «Roseslottet»?

– Først og fremst gjennom salg av kunst, og så har vi solgt eiendommer og tatt opp lån. Samtidig har bedrifter og selskap som har vært med å bygge dette sendt fakturaer som er redusert med 50 til 100 prosent til stiftelsen, sier han ydmykt.

– Det står et enestående dugnadsløft bak dette anlegget som totalt har en prislapp på 50 millioner.

– Vi er veldig stolte over å ha skapt 20 nye arbeidsplasser i korona-året.

– Tåler kulde, snø og regn

Mens vi snakker, kommer det stadig noen bortom:

– Det er farfaren min, forteller en stolt og gir en kortversjon av hans rolle under krigen.

– Jeg får rent hakeslepp, dette er veldig, veldig bra, sier en annen.

– Hvordan klarer du å male så mye, spør en tredje.

Se også:

– Hvordan blir det når nettene blir lange og kulda setter inn. Tåler alle bildene dine dette?

– Ja, det er mye som er innovativt med «Roseslottet», også materialene som er brukt, så de vil ikke bli forvitret overhodet. Det er ganske fantastisk å kunne gå i naturen og se en så stor utstilling. Mange lurer på «hva skjer når det regner?» - og det skjer ingenting, ler han.

– Dette er en enorm produksjon. Hvor lang tid bruker du på bildene dine?

– Broren min Eimund og jeg brukte 2,5 til 3 år på å utvikle «Roseslottet» til en kunstpark, og da er maleriene inkludert i det, svarer han.

– Grundig faktasjekk

– Faktasjekk om krigen er i fokus også i NRK-serien «Atlantic Crossing». Hvor mye kunstnerisk frihet har man når man omhandler krigen?

– Alt som står som informasjon ved siden av objektene våre er sjekket av de fremste historikerne og forskerne, forsikrer han.

– Så her er alt helt korrekt, men når jeg maler bildene, er jeg litt som Jon Michelet når han skriver om krigsseilerne; alt er basert på sannhet, men jeg legger til og trekker fra, akkurat som når man lager en film for å gjøre det mer spennende og dramatisk.

– Jeg må tenke på å lage et best mulig maleri, så den friheten tar jeg meg.

– Har du synspunkt på «Atlantic Crossing»?

– Nei, jeg har ikke TV, så den har jeg ikke sett.

Les også: Atlantic Crossing: – Dikter opp en ny verdenshistorisk skikkelse

USA: – Avsluttet kapittel

– Når vi står her og ser utover Oslo, savner du New York og USA?

– Ja …, du kan si det var jo 17-18 intense år av livet, men jeg er så til stede der jeg er, så når jeg kom hjem og gikk i gang med dette med min bror Eimund, tok det all fokus og oppmerksomhet.

Og han har ingen planer om en snarlig retur:

– Jeg solgte leiligheten min og brukte pengene som grunnkapital her, så for meg er det en periode som er over.

– Men det er klart jeg tenker på Amerika og det som har skjedd der den siste perioden og holder jo kontakten med vennene mine der.

– Det hadde vært utfordrende

– Er du opptatt av hvem som leder landet?

– Ja, hvem er vel ikke det? Jeg er veldig glad USA får Joe Biden som ny president, for å holde ut fire år til med Donald Trump …. Det hadde vært utfordrende for mange!

Utstillingen har langåpent fra klokken 10 til 23 og skal i hvert fall stå frem til mai.

– Hva som skjer etter det er opp til publikum og myndighetene, avslutter Vebjørn Sand hemmelighetsfullt.