WHISTLER (Nettavisen): - Nå er jeg stolt av meg sjøl, sier Marit Bjørgen.
Det er gått fem timer siden hun gikk i mål som vinner i Whistler Olympic Park. 29-åringen fra Rognes har akkurat vært på podiet, hørt nasjonalsangen – og ikke minst mottatt det synlige beviset på at hun er olympisk mester i langrenn.
- Jeg har drømt om dette så lenge. Nå har jeg endelig klart det, i det som kanskje er mitt siste OL. Jeg trenger nok litt tid for meg selv for helt å skjønne det, sier Bjørgen.
Det er nokså nøyaktig fem år siden hun ble VM-dronning i Oberstdorf – med fem medaljer, hvorav tre gull.
Misunnelig på Kalla
Siden har det vært mange flere ned- enn oppturer, og mer enn ett mesterskap har endt med tårer og fortvilelse.
Mange har avskrevet Bjørgen gang etter gang.
Kanskje ikke så rart at hun er litt stolt av stolt av seg selv etter å ha vist en gang for alle at kritikerne tok feil. Marit Bjørgens tid var ikke forbi.
Det viste hun for så vidt allerede mandag, da hun tok bronse på 10-kilometeren – distansen mange mente var hennes beste i OL.
- Begynte du å frykte at det var siste mulighet som røk da du sto på pallen med bronsen mandag?
- Nei, jeg visste det kom flere gode distanser. Men jeg var nok litt misunnelig på Charlotte Kalla, som tok gullet.
Fjernet piercingen
- Men at gullet skulle komme i dag, var litt overraskende. Sprint er ikke min sterkeste distanse, sier Bjørgen – som hadde bestemt seg for å droppe sprinten i OL, helt til hun plutselig vant den klassiske verdenscusprinten i Rogla før jul.
Det fikk henne på andre tanker, og godt er det.
De mest observante vil også ha lagt merke til at Bjørgen nå konkurrerer uten piercingen over venstre øye, som ble hennes varemerke allerede da hun slo igjennom under NM på Steinkjer i 2001.
- Å fjerne piercingen var en del av å starte et nytt liv – å starte på scratch – foran denne sesongen, forteller hun, før hun innrømmer at det også var en annen årsak.
- Fred Børre presset meg litt, smiler hun.
- Nå er det 1-1
Fred Børre heter Lundberg til etternavn, og er som de fleste vet ikke bare Bjørgens samboer, men også olympisk mester i kombinert fra Lillehammer i 1994.
Å utlikne samboerens medaljebeholdning har vært en ekstra motivasjon.
- Nå er det 1-1, konstaterer Bjørgen – som i motsetning til samboeren har anledning til å plusse på beholdningen.
- Nå kan jeg gå med senkede skuldrer. 15-kilometeren, som er neste, er en god distanse for meg. Men det aller største hadde vært å vinne stafetten sammen med jentene, sier Marit Bjørgen.
Når folk kommer på jobb i Norge torsdags morgen, går hun til sengs i Whistler. Utpå ettermiddagen, norsk tid, vet hun hvordan det er å våkne som olympisk mester.
Mer om Bjørgens OL-bragd:
Se bildespesial av Norges gulljente
Kjendisgråt for Bjørgen
- Jobbet vanvittig hardt for dette
Kjendisgråt for Bjørgen
Gråt før gullet