Teglsteinsmuren på Akershus

Fant ukjent mur på Akershus festning

Arkeologer undrer seg over en middelaldersk teglsteinsmur som kan vise seg å utfordre hvordan den opprinnelige borgen så ut.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Akershus festning ble påbegynt en gang etter 1287, og har blitt bygget om og endret en rekke ganger.

Det er få synlige spor igjen etter den første borgen som ble bygget.

– Vi vet en del om den første borgen, men murrestene vi nå har funnet, utfordrer den kunnskapen. Kanskje er dette del av en bygning eller en kjeller vi ikke kjenner fra før, sier arkeolog og kontorleder Egil Lindhart Bauer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Han og kollegaene er på Akershus festning for å dokumentere arkeologi i forbindelse med graving lengst sør i borggården ved Blåtårnet i forbindelse med etablering av løfteplattform og utvidelse av inngangen til Slottskirken.

Arkeologene fant også bladet fra en dolk ved muren. Ved første øyekast så det ut som en spydspiss, men en røntgenundersøkelse ved NIKU avslørte at bladet var enegget. Nå tror arkeologene at det er restene av en balledolk fra 13– og 1500-tallet.

Forsvarsbygg er byggherre for arbeidene på festningen, og gjennom godt samarbeid med dem, er det blitt mulig å bevare muren.

Middelaldersk teglstein

Fra midten av 1200-tallet ble det startet med teglbrenning og produksjon av teglstein i Oslo.

Steinen ble ofte kalt munkestein, og var betydelig større en teglstein fra 1600-tallet og frem til moderne tid.

Dolk fra Akershus festning
Spydblad? Nei. Røntgenbildene viste at dette er en enegget dolk. Sannsynligvis fra 13-15-tallet. Foto: Mick Derrick, NIKU
Røntgenbilde av dolk fra akershus festning, Foto: Lars Moten Fuglevik
Enegget dolkRøntgenbilde av dolk fra Akershus festning. Sannsynligvis en balledolk. Røntgen/ foto: Lars Morten Fuglevik, NIKU

Hvordan så festningen ut på 1300-tallet?

De siste 700 år med endringer på Akershus festning er relativt godt dokumentert, men forskere og arkeologer jobber fremdeles med ubesvarte spørsmål.

Fra 1905 til 1925 hadde arkitekt Holger Sinding-Larsen ansvar for restaurering. Han gjorde den bygningsarkeologiske registeringen som har dannet grunnlaget for hvordan vi forstår anleggets tidligste fase.

Det er bare et problem:

Muren som nå har dukket opp passer ikke med Sinding-Larsens tolkninger, til tross for at den sannsynligvis er fra borgens første år.

– Akkurat nå er dette et lite mysterium. Vi vet ikke helt hvor vi skal plassere muren i borgens historie, sier Bauer, bortsett fra at vi vet at den må være tidlig.

Fant deler av samme mur i 1936

Men de får hjelp av en annen kjent arkitekt og arkeolog som jobbet på festningen.

I 1936 avdekket arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer murlevninger omtrent på samme sted ved Blåtårnet som NIKUs arkeologer arbeider, samt levninger øst for det som heter Skriverstuefløyen.

– Fischer tolker de sistnevnte levningene som rester av teglhvelv. Det er ikke krystallklart hva han baserer dette på, men jeg aner rester av en hvelvkappe og hvelvspor på det ene fotoet hans, sier Regin Meyer som er bygningsarkeolog og ekspert på steinarbeid fra middelalderen.

Han får støtte av Tom Andersen som er historiker og formidler ved Akershus festning. Han er én av de som kjenner dette anlegget best.

– Ut fra Fischers beskrivelse så virker det altså å ha gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen, og på denne har det vært et hvelv over et rom lenger vest, sier Andersen.

– Den nyoppdagede muren tilsvarer foto og beskrivelser av murene Fischer avdekket, så den må være en fortsettelse av denne, sier Andersen. Han legger til at teglmurene ligger såpass nært den opprinnelige inngangspassasjen til Akershus, kalt Mørkegangen, at det er naturlig å se murene i sammenheng med denne.

Men arkeologene har også funnet tegn til at Sinding-Larsen har kommet over disse murrestene. I en tegning fra 1931 ser det ut som om muren fra den samme konstruksjonen er stiplet inn.

– Den har i alle fall samme retning som murrestene Fischer fant og den stiplete linja fortsetter sørover til muren NIKU nå har avdekket, sier Andersen.

Holger Sinding-Larsens reksonstruksjon av Akershus festning på 1300-tallet.
Holger Sinding-Larsens rekonstruksjon av Akershus festning på 1300-tallet. Foto: Riksantikvaren
Her diskutterer NIKUs arkeologer betydningen av denne middelalderske teglsteinsmuren.
MurresteneNIKUs arkeologer vurderer murrestene opp mot gamle tegninger og kart. Foto: NIKU

Nå håper arkeologene å finne flere svar

Murrestene dokumenteres nå av Meyer fra NIKU.

– Forhåpentligvis kan vi klare å finne ut mer om murens funksjon og hva den var del av, sier Meyer.

En hypotese Meyer og kollegaene jobber med er at dette faktisk er spor etter den aller tidligste borgen på stedet.

– Vi har kilder som sier at Håkon 5. Magnusson begynte å bygge borgen før han ble konge, men at han fullførte den først når han overtok tronen. Kan dette være deler av en hertugborg, altså deler av borgen på Akersneset før Magnus ble konge? sier han.

Nå undersøker vi mulighetene for å datere teglstein fra muren med såkalt luminescenceanalyse, som kan svare på hvor lenge det er siden leira ble brent til teglstein. Kanskje kan vi også finne ut om leira stammer fra Oslo-området og dermed representerer lokal produksjon, skyter Bauer inn.

Undersøkelsene på Akershus festning fortsetter ut uken.

3D-modell av undersøkelsesområdet ved Blåtårnet på Akershus festning