Bård Breivik ville snudd seg i graven

Ville Frognerparken blitt bygd med dagens politikere? Er det mulig å tenke seg Oslo og Norge uten?

Det er en grunn til at spørsmålene må stilles. I Oslo øst truer nå kortsiktige budsjettprioriteringer ferdigstillelse av Klosterenga park. Ikke hørt om parken? Nei, slik ville det også vært med Vigelandsanlegget om det hadde blitt skrinlagt før det var ferdig.

Jeg er så heldig at jeg har hatt mulighet til å samarbeide med Bård Breivik. I desember 2015 sendte jeg en SMS til ham: «Gratulerer Bård! Det er vedtatt!» Det jeg siktet til var at vi endelig – etter 30 års kamp – hadde fått et vedtak i Oslo kommune om å ferdigstille «hans» skulpturpark på Klosterenga i Oslo, denne fantastiske flerkulturelle parken i Gamle Oslo.

Se bildene av Klosterenga park

Dårlige tider for kunstnere

Bård Breivik var en av våre største samtidskunstnere. Utstilt på Guggenheim i 1982, for å nevne noe. Han døde i 2016. Men før dette ga han en unik gave til Norge, Oslo og bydelen Gamle Oslo: Klosterenga Skulpturpark. Sammen med lokale ildsjeler jobbet han i 30 år for å få på plass et parkanlegg i en del av byen der det verken er flust med kunst eller grønne lunger. Han ble møtt med politisk velvilje. Gode ord.

Den store testen for hans (og vårt prosjekt) står nå: For det holder ikke med velvilje, et parkanlegg med belysning, gangveier og beplanting koster også penger. Og selv om alle partier i Oslo har uttrykt at de vil bevilge disse pengene, gjør de det ikke nå – når toget går. På vei inn i miljøåret 2019, brytes løftene om å prioritere miljø og kultur. Vigeland levde i en annen tid. Takk og pris. I 1928 tenkte man annerledes.

«Den andre siden av elva»

Det var en ære for meg å få overbringe ham den gode nyheten. Veien hadde vært full av motgang. Han sa flere ganger at han så parken som sitt livsverk. Det er faktisk Breiviks kunst som hindret rasering av Klosterenga – den første skulpturen hans stoppet rett og slett en brutal veibygging gjennom parken.

Flere ganger – mens skiftende bypolitikere sviktet – brukte han av egne penger. Blant annet tok han av egne midler for å få reist trappen og skulpturene. Han ville lage en flerkulturell park i Oslo indre øst. Han var sint på at Oslos politikere ikke behandlet Oslo som én by, men som to, og over den dårlige behandlingen østkanten fikk – ”den andre siden av elva”, som han sa.

Den dagen i desember hadde jeg nettopp fått beskjeden om at Oslo kommune hadde vedtatt ferdigstillelse. Bård Breivik lå i sykesengen med kreftdiagnose. Like etter kom svaret fra ham.

«Fantastisk, endelig – –. Takk for SMS. Den la et nytt lys over dagen. Og Framtiden.»

En måned senere døde han, den 10. januar, i den tro at hans ambisjon for den flerkulturelle parken skal bli virkelighet.

Venter på startskuddet

Så, i forrige uke, kom nyheten: Byrådet bevilger null kroner til Klosterenga i budsjettet for 2019. I skrivende stund forstår vi ingenting. Er det i det hele tatt politisk mulig å gå tilbake på et så tydelig uttalt løfte? Det står skrevet svart på hvitt i kommuneplanen: oppstart 2019, ferdigstillelse 2020. Det har vært arrangert mange informasjonsmøter i Gamle Oslo der engstelige beboere har spurt politikere: Kan vi stole på at dette skjer? Ja, det kunne vi.

Alle andre etater har fulgt opp og gjort sitt. Vann- og avløpsetaten har satt av midler i sitt budsjett og er klar til oppstart. Kulturetaten har bevilget midler. De siste skulpturene som Breivik har instruert til forming, er nesten ferdig formet.

Nå er alt kastet ut i det usikre. Vann og avløpsetaten og Kulturetaten kan ikke løse ut sine bevillinger uten Bymiljøetatens midler – vann, skulpturer og park hører sammen i prosjektet. Hvis Bymiljøetaten svikter nå er dette et løftebrudd av dimensjoner.

God miljøpolitikk

Det er utmattende å måtte gjenta hvorfor Breiviks parkanlegg er så viktig. Vi som bor her vet at det er dette som må til. Det har varige virkninger i et fantastisk, men sårbart område. Det rødgrønne byrådet i Oslo burde ikke være i tvil om at det er god miljøpolitikk.

Vi som bor her vet også at det er god integreringspolitikk, god helsepolitikk, god sosialpolitikk og god utjevningspolitikk mellom øst og vest. Det endrer infrastrukturen i en del av Oslo som er plaget av trafikk. Parken er så mye mer enn et kunstanlegg. Her grilles og lekes det. Her spilles det ball om sommeren og gås på skøyter om vinteren. Her treffes folk før og etter jobb. Og her treffes folk fra bydelen, folk som besøker oss fra resten av byen og folk som flytter hit fra andre deler av verden.

Uverdig løftebrudd

Det å få gjennomslag som kunstner i nåtid er vanskelig, men å vanære en kunstnerisk gave fra en av våre største samtidskunstnere er en skandale. Du finner Breiviks vakre skulpturer på Lillehammer, Rikshospitalet og Torgallmenningen i Bergen for å neven noen steder. Hvem andre av våre samtidskunstnere har en plass på Guggenheim museet og gjort prosjekter sammen med den norske arkitektstoltheten Snøhetta.

La oss gi Bård Breivik den plassen han fortjener og som han brukte 30 år av sitt liv til å gi Oslo. Bergen bør være like oppgitt over at vi ikke gir Bård Breivik den plassen han fortjener.

Bård Breivik sa ofte at vi andre som jobbet for parken (Vann- og avløpsetaten, arkitekter og Klosterengas venner) måtte snakke på vegne av ham når han var død. Det gjør vi nå. Å vrake Breiviks livsverk er politisk uverdig. Det er et løftebrudd mot ham og alle oss andre som ser frem til at Klosterengaparken skal bli realitet. Det er et svik mot norske samtidskunstnere og miljøforkjempere.

Vi ber nå byrådet om å holde løftet sitt, og imøteser deres svar.