Flommen i etterkant av uværet «Hans» ser ut til å bli ekstra stor i nedre deler av Drammensvassdraget. Ringerike kommune forbereder seg til 500-årsflom, i følge stort oppslag i Aftenposten 10. august.

Dette har sammenheng med at det er mange magasiner for kraftproduksjon i det store vassdraget, som hadde høye vannstander allerede før «Hans» rammet distriktet, og som «renner over» nå. Drammenselva får mye vann også i Snarumselva fra Hallingdal, så byen Drammen er vel nå minst like flomutsatt som byen Hønefoss?

Bare én måned etter den forrige storflommen på Østlandet – Vesleofsen tidlig i juni 1995 – ble det oppnevnt et flomtiltaksutvalg, med ni kyndige personer. Bare ett år senere leverte de en temmelig stor rapport, som ble offentlig utredning med tittelen «Tiltak mot flom». Den handler mest om Glommavassdraget, men det er antydet noen tiltak også i Drammensvassdraget. At få av tiltakene er gjennomførte, er årsak til mange flomskader nå.

I Drammensvassdragets nedre deler har utvalget «sett på» ytterligere flomdempingsmuligheter i Sperillen, Randsfjorden og Tyrifjorden. Det er antydet et Begna kraftverk med én meter tilleggssenking av Sperillen, et Randsfjord kraftverk med en meter tilleggssenking av det store bassenget, og en kombinasjon – Begnarand kraftverk – med overføring av noe vann fra Begnavassdraget, til Randsfjorden som er mer regulert enn Sperillen.

Avstanden fra Bjonevika i Sperillen til Randsfjorden i Bjoneroa er cirka 11 kilometer, så overføringstunnel der ville bli for dyr bare som kraftprosjekt eller bare som flomtiltak; men som begge deler vil det vel bli en lønnsom investering, med flere meter tilleggssenking av Randsfjorden og Sperillen som forutsetning.

Annen men ikke vurdert mulighet, er stor oppdemming av Velmunden og andre «fjorder» inne på den brede åsen mellom Sperillen og Randsfjorden, der det nå er lite magasin for Toverud kraftverk ved Randsfjorden. Da må det også bygges pumpeverk, like sør for Buttingsrud campingplass ved Sperillen, med sju kilometer tunnel til dette magasinet, og nytt Toverud kraftverk med seks kilometer tunnel fra Haukfjorden til Randsfjorden. Slikt prosjekt vil være økonomisk avhengig av temmelig billig kraft til pumping sommerstid, og relativt høy kraftpris vinterstid.

For Tyrifjorden er det antydet en «kanalisering» som vel må bety liten senkning, som for Sperillen og for Randsfjorden. Med nå sannsynlig klimautvikling, vil så forsiktige reguleringer neppe sikre byene Hønefoss og Drammen mot oversvømmelser i framtidige flommer!

Ordtaket som er overskrift er «som skapt for» forvaltning av vassdrag. I flomsituasjoner er vann i elver og innsjøer voldsomme naturkrefter, som ikke kan tøyles med sandsekker og gravemaskiner: Disse kreftene kan og bør tøyles med visse inngrep i vassdragene, som kan planlegges med skadeflommer som har vært som grunnlag, og med sikte på at de ikke skal gjenta seg, selv om klimaet blir litt varmere og litt våtere!

Ved Fetsund nær Glommas utløp i Øyeren, er det en sju meter høy bautastein, der historiske flomvannstander er avmerket. Merket for Storofsen i 1789 er nesten på toppen. Merket for den største flommen der i moderne tid, i 1967, er cirka fem meter under det fra 1789. Dels som følge av utvidelse av utløpet fra Øyeren, i åtte år etter stor oversvømmelse i 1860. Dels som følge av diverse reguleringer for kraftproduksjon i det store vassdraget. Også fordi flommen i 1967 ikke var som Storofsen.

Flomsteinen ved Fetsund ble antakelig satt opp før Vesleofsen i 1995, for den flomvannstanden er avmerket på fundamentet. Den lavtliggende byen Lillestrøm ble da reddet fra større oversvømmelser enn den i 1967, med å holde tilbake ekstra mye vann i Storsjøen i Rendalen og i Mjøsa. «Prisen» for dette «etter snar»-tiltaket for å «redde» Lillestrøm – ble oversvømmelser og betydelige skader ved Mjøsa.