KLØFTA/OSLO

Mor Unni Askeland er en landskjent kunstdiva. Far Eric Andersen er en internasjonal folk-rocker fra New York som er på fornavn med Bob Dylan.

Allikevel var det datteren Signe Violetta Askeland Andersen som sto i rampelyset på Nasjonal jazzscene torsdag kveld, og viste seg fram for en sal fylt med folk fra musikkbransjen.

– Jeg føler det gikk veldig bra. Jeg har vært pissnervøs i lang tid nå, men følte ting falt på plass under generalprøven. Nå håper jeg å få gitt ut en plate, enten på egen hånd eller gjennom et plateselskap, smiler 27-åringen fra Kløfta.

Låter som treffer hjertet

Askeland Andersen har jobbet med musikk siden hun var fire år, og ble A-listet på Nrk P3 allerede som 16-åring. Siden den gang har hun jobbet hardt med seg selv som musiker.

–Jeg har jobbet med låtskrivingen min, og brukt tid på å finne ut av når jeg var klar for å relansere meg som musiker. Det føler jeg meg klar for nå, forteller hun. Og det er mye skryt å hente fra hennes musikalske opphav.

– Signe skriver sterke låter som treffer hardt. Hun er veldig flink til å holde noter, noe som er mer enn jeg noen gang har klart, humrer pappa Eric Andersen. Askeland Andersen er heller ikke tilbakeholden når hun beskriver foreldrenes innflytelse.

– Pappa har betydd alt for meg som artist, og alltid hjulpet meg framover. Både mamma og pappa har alltid vært der for meg.

Vanskelig oppvekst

Sammen med mor og far reiste Askeland Andersen mye fram og tilbake mellom Norge og New York i ung alder.

Livet på veien med mamma og pappa var tidvis veldig tøft, forklarer hun.

– Det ser nok veldig gøy ut på utsiden, men for å være ærlig har det vært vanskelig å være datter i en familie som dette. Jeg elsker familien min over alt, men det har vært tøft, sier hun. Nå bor hun på Kløfta med samboer og manager Thomas Lund og sønnen Emmanuel på tre år. Og det er lang vei mellom Kløfta og New York, forteller Askeland.

– Jeg vil ikke reise så mye lenger. Jeg ønsker å leve et mer A4-formet liv med familien min, og samtidig ha en suksessfull karriere. Det ville vært «det gode liv» for meg, sier hun.