Det var omlag 120 tilstede da Langevåg Musikkorps og gjestesolist Tricia Boutté spilte og sang nyåret inn på Friheim i går kveld. Musikkorpset innledet klassisk med «Ja vi elsker», før et dikt oppsummerte fjoråret. Så; – Hør, er det klokker som kimer? Ublidt møte med Kong Vinter. For dem som lyttet utover i konserten, var det lite klokker, men mye variert spill, sang – og hosting. Etter et noe ublidt møte med Kong Vinter i jula var nemlig ikke vokalisten Bouttés form helt på topp, men hun var innstilt på å synge det hun kunne likevel. – I was determined to be here tonight, sick or not! sa stjernen fra New Orleans hest og fast bestemt. Forkjølelse til tross. Askjell Molvær på piano og Jens Arne Molvær på klarinett improviserte, Tricia Boutté jasset som bare det og lokket frem både gåsehud og stående applaus fra publikum og korps. Humør og utstråling lot heller ikke vente på seg, og hostingen lo hun bort: – I was told that it is OK, as long as I do it in tempo. Marsj og vals I tre avdelinger bød konserten på et bredt musikalsk spekter med innslag av jazz, soul, klassisk, marsjer, vals og polka. Selv om det ifølge dirigent Harald Førde ikke alltid er like lett å for et janitsarkorps å hoppe slik fra sjanger til sjanger. – Man kan ikke bare trykke på en knapp, så er forrige sang ute av hodet. Har man nettopp spilt en marsj og går over til en vals, kan valsen også fort høres ut som en marsj! Dirigent og enkelte i publikum som «visstnok hadde greie på vals» mente musikantene klarte sjangerskiftet bra. – Dette gikk veldig fint, med unntak av et par småting. Korpset skjerper seg veldig når det er konsert. Et eksempel på en småting var da en stakkars fløytist plutselig satt med et ikke så fløyteaktig strengeinstrument og begynte i en anna toneart. – Beklager, dette er feil! Med rett toneart ble det sving på J. Penders «Sweet Caroline Charleston». En sjanger-eventyrlig kveld ble avsluttet som nyttårskonserten i Wien: Langevåg Musikkorps ønsket alle et godt nytt år, før Førde dirigerte både korps og klappende publikum gjennom Radetzky-marsjen av Johann Strauss. Neddopet på medisin og sliten i stemmen var også Tricia Boutté fornøyd. – I'm pretty good at singing around, and know what my voice is capable of. Som nå trolig ikke vil ha stemme de neste dagene.
