– Jeg ville engasjere meg. Da jeg hadde fått summet meg etter alt som hadde skjedd i tida da sønnen min døde i fjor, bestemte jeg meg for å ta kontakt med Kreftforeningen. Jeg måtte gjøre noe konstruktivt, sier Eldar Parr. På veggene i Galleri Kjeldaas på Frogner i Oslo har de store verkene hans kommet på veggen. Utstillingen «Bevegelser» åpner i dag. Bildet som er på auksjon har fått navnet «Daggry», og for Parr er det et bilde som symboliserer optimisme. – Det er et veldig åpent bilde, sier han. – Jeg har aldri vært så glad for kunstnerjobben som da sønnen min døde. Kunsten ga meg en mulighet til å konsentrere meg om noe, og det klarner hodet slik at en klarer å se fremover igjen. Og så må en bare lære seg en måte å leve med sorgen på. Gi tilbake. Kunstneren fra Hellesylt er tro til paletten sin. Bildene går i gjenkjennelige farger i beige og blå. Det er vandremotiv med små skikkelser i store landskap. – Bildene symboliserer mye. Alt fra rastløshet til kollektivitet, forklarer kunstneren selv. – Jeg er på jakt etter et annet univers. For Parr ble dette siste prosjektet en veg tilbake til hverdagen. – Jeg tok på meg et stort prosjekt, og i ettertid kanskje litt for stort. Men i kraft av at jeg er en litt etablert bildekunstner, så hadde jeg også muligheten til å gi noe tilbake. Nå har «Krafttak mot kreft» blitt såpass stort at de kan se på nye måter å samle inn penger til kreftsaken. For meg var det en helt naturlig prosess å gjøre noe for dem. Utvider neste år. Det er første gang «Krafttak mot kreft» benytter seg av kunst i aksjonsukene. Pengene som kommer inn går uavkortet til Kreftforeningen, og vil bli brukt til forskning på nye typer medikamenter og kreftbehandling. Men Parr håper å utvide prosjektet allerede til neste år. – Jeg vil ikke si noen navn, men jeg har vært i kontakt med en seks–sju veldig etablerte kunstnere som alle er svært positive til å delta på en slik type utstilling neste år. Da har vi muligheten til å få inn mange penger til kreftsaken, forklarer han. – Kreft er noe som angår svært mange av oss. Nesten alle kjenner noen eller har noen i nær familie som er rammet. Det skjer noe med deg som menneske når du får kreft nært på livet, sier Parr. – Jeg må alltid leve med tapet av min sønn.