Siste nytt

Politiet i Oslo har rykket ut til melding om at en bil har kjørt inn i en bil og et hus på Nordstrand i Oslo.

– Nødetatene er fremme på stedet. Det jobbes med å skaffe oversikt. Skal være to personer i bilen, skriver de på X.

Noe senere kunne politiet melde at bilen ikke hadde kjørt gjennom veggen på huset, men at den har kjørt ned en stolpe og inn i et gjerde.

– Det jobbes med å få personene ut av bilen, skriver de.

Klokken 01.11 melder politiet at personene er ute av bilen, men at skadegraden er uavklart.

– Fremstår ikke livstruende, skriver operasjonssentralen i Oslo.

USA har allerede satt en bombeleveranse på vent, angivelig på grunn av bekymring for hvordan de ville bli brukt i tettbefolkede byområder som Rafah.

– Sivile har blitt drept på Gazastripen som konsekvens av de bombene og andre måter de går etter befolkningssentre, sier Biden om bombene som holdes igjen, i et intervju med CNN.

– Jeg har gjort det klart at om de går inn i Rafah – de har ikke gått inn i Rafah ennå – om de går inn i Rafah, så sender jeg ikke våpnene som er brukt historisk til å håndtere Rafah, til å håndtere byene – som håndterer det problemet, sier Biden i intervjuet.

Videre la han til at USA «ikke kommer til å sende våpnene og artillerigranatene». Utspillet er Bidens tydeligste advarsel til Israel til nå.

Israelske bakkestyrker tok natt til tirsdag kontroll over grenseovergangen fra Egypt til Rafah på palestinsk side, og Gazastripen er dermed helt avskåret fra omverdenen, men Biden sier til CNN at Israel ikke har krysset USAs «røde linje» ved å gå inn i de mest tettbodde delene av byen.

– Jeg har sagt det tydelig til Bibi (Israels statsminister Benjamin Netanyahu, red.anm.) og krigsregjeringen: De kommer ikke til å få vår støtte, om de faktisk går inn i de befolkningssentrene, sier Biden.

Rafah har de siste månedene huset over en million internflyktninger som følge av at israelske bakkestyrker har rykket inn i andre deler av Gaza. Israel har varslet en fullskala aksjon i byen, trass i kritikk og fordømmelser fra svært mange hold.

Ytre høyre-republikaneren Marjorie Taylor Greene har offisielt fremmet et forslag om å felle speaker Mike Johnson i Representantenes hus. De to er partifeller.

Forsøket vil neppe lykkes, da Greene har lite støtte innad i sitt eget parti og framtredende demokrater har sagt at de vil beskytte Johnson for å unngå en reprise av kaoset etter Kevin McCarthys avgang i oktober.

Greene sto onsdag side om side med partifellen Thomas Massie og rettet kritikk mot Johnson for en rekke kompromisser med Demokratene, som har flertall i Senatet. 

Greene omtalte forklaringer på kompromissene om at det er slik man må styre når partiene deler makten som «patetiske, veike og uakseptable». 

– Selv med vårt syltynne republikanske flertall kunne vi i det minste ha sikret grensa, sa Greene. 

Johnson har hisset på seg mange av sine mest ytterliggående partifeller ved å inngå tverrpolitiske kompromisser for å unngå nedstengninger av statsapparatet og å gi støtte til Ukraina uten å koble dette direkte til strenge sikkerhetstiltak langs grensa mot Mexico, som Demokratene motsetter seg. 

Republikanerne har flertall 217 mot 213 i Representantenes hus.

Politiet i Agder har mye å styre med onsdag kveld. Dagen før Kristi himmelfartsdag er det mange russebusser ute langs veiene.

- Vi blir nedringt av sinte og frustrerte innbyggere som ikke får sove på grunn av ekstrem høy musikk fra russebusser, melder politiet.

De får så mange henvendelser at politiet ikke rekker å svare på alle. 

- Vi kan høre musikken gjennom telefonen til de som ringer inn, sier operasjonsleder Øyvind Hægeland.

Han håper russen skrur ned musikken når det nærmer seg midtnatt, men han er ikke særlig optimistisk. 

- Vi er på vei ut og håper det går an å snakke med dem og få de til å skru ned musikken, sier Hægeland. 

Russetiden har så langt gått rolig for seg i Agder, men denne helgen har de skrudd opp et hakk. 

- Det er en helg der russen virkelig er ute og ruller, sier Hægeland. 

Hamas står fast ved støtten til et forslag til våpenhvile, forteller Izzat El-Reshiq i Hamas' politbyrå.

Hamas opplyste mandag at de hadde sagt ja til et våpenhvileforslag fra Egypt og Qatar, men dette ble tvert avvist av Israel, som siden har trappet opp angrepene mot Rafah og gått inn.

El-Reshiqs utspill kommer mens det pågår forhandlinger mellom representanter for Hamas, Israel, USA og Qatar i Kairo om en ny avtale.

Etter at rettssaken mot terrortiltalte Zaniar Matapour startet, har antallet med status som fornærmet økt med 64, melder NRK.

– Da hovedforhandlingene begynte, var det 244 som hadde fått oppnevnt bistandsadvokat, og det er økt til 308 nå, som alle sammen fremmer krav på oppreisning. Jeg representerer 220 av de 308, sier koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin til NRK.

Rettssaken mot Zaniar Matapour er nå inne i sin åttende uke. To menn ble drept og ni andre skuddskadd i løpet av den korte tiden som gikk fra Matapour trakk opp to våpen og begynte å skyte til han ble lagt i bakken av sivile.

Aktoratet mener skytingen var et terrorangrep mot homofile og det skeive miljøet som natt til 25. juni 2022 var ute på byen og feiret pride.

Lundin forteller til NRK at han senest i forrige ble kontaktet av flere som ønsket å bli representert i rettssaken, og fremmet krav på deres vegne. Flere uttrykker overfor bistandsadvokatene i saken at de ikke har fått beskjed om at de har krav på bistandsadvokat inn mot rettssaken.

– Det er svært beklagelig at det har kommet til så mange så sent i saken. Dette var noe vi tok opp veldig tidlig med politiet, at man må kartlegge alle sammen og orientere dem om deres rettigheter, og få oppnevnt en bistandsadvokat for dem, slik at de kan ivareta sine interesser, sier Lundin.

Israels tidligere forsvarssjef Aviv Kochavi tror ikke gislene i Gaza vil bli løslatt før de israelske angrepene stanser. 

 – Jeg tror ikke det lar seg gjøre å hente gislene hjem uten at vi stanser krigen, sier Kochavi i et intervju med israelsk TV, gjengitt av Haaretz.

Kochavi har ingen tro på at Israel i løpet av noen måneder vil gå seirende ut av krigen mot Hamas på Gazastripen. 

– Bare glem det. Det vil ta år, mange år, sier han. 

Britisk politi har pågrepet tre menn som mistenkes for å ha forberedt terrorhandlinger.

Ifølge politiet fant pågripelsene sted i Nord-England, men det er ikke kjent hvem de tre mennene er og hva de skal ha planlagt.

– Vi har i kveld utført flere planlagte pågripelser som ledd i en pågående antiterror-etterforskning, sier en talsmann for politiet.

– Tre menn er tatt inn til avhør, sier han.

Ole Erik Almlid, adm.dir i NHO, kommenterer overfor TV 2 Nyhetene om at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes fra nyttår:

– Det er godt nytt at regjeringen nå presiserer at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 1. januar 2025.

Almlid sier at NHO forventet at den ekstra avgiften skulle kuttes til neste år.

– At det endelige tidspunktet nå er bestemt, gir forutsigbarhet for mange tusen arbeidsgivere og arbeidsplasser over hele landet, sier Almlid.

Inflasjonen i Argentina har vært på nærmere 290 prosent det siste året, og landets sentralbank trykker nå nye pengesedler.

Den største pengeseddelen i Argentina har til nå vært på 2000 pesos, men sentralbanken har nå besluttet å trykke sedler pålydende 10.000 pesos. 

De nye sedlene er med dagens kurs verdt rundt 120 kroner i henhold til offisiell vekslingskurs mot dollar, på svartebørs går de for rundt 98 kroner. 

1000-pesosseddelen er den mest brukte i Argentina. I 2017 var den verdt rundt 630 kroner på svartebørs, i dag er den verdt rundt 12 kroner. 

For å handle har argentinere måttet bære med seg bager og kofferter fulle med pengesedler, men med de nye sedlene skal det nå bli lettere.

Sentralbanken varsler at den senere i år også kommer til å trykke 20.000 pesossedler for å gjøre argentinernes bør enda lettere. 

Argentinas president Javier Milei, som overtok i desember, har lovet å bekjempe inflasjonen og stabilisere valutaen.