Åpner om skandalene: – Jeg ble banket opp

 – Hushjelpen min har akkurat vært her. Jeg måtte hjelpe henne litt, da. Akkurat det der rakk vi ikke å gjøre noe med.

Unni Askeland (61) peker bort på et rotete hjørne av kjøkkenbenken hjemme på Kløfta.

– Det må være litt rot også. Du skjønner vel at jeg trives her?

Den tre etasjer store sveitservillaen er akkurat slik man forestiller seg at et ekte kunstnerhjem skal være; fargerikt, pompøst, litt nedslitt og herlig kaotisk.

I sprengkulden holdes de tunge dørene fra 1888 lukket. Åpner du dem, entrer du rom på rom med rød- og grønnmalte vegger – fylt av kunst, gamle fotografier og avisutklipp.

Her er det møbler i plysj og brokade, lysekroner, garnnøster, nips, dykkebriller, rojale effekter, norske flagg, kandelabere og stabler av bøker – oppå stabler av bøker.

– Barnebarnet mitt på 14 bor her for tiden. Han ble så glad da jeg var på en utstillingsåpning i Oslo forrige helg. Han sa: «Er du klar over at det er en måned siden du var ute sist, Mimmi? Du må komme deg ut mer!».

Unni lener seg godt tilbake i sofaen.

– Jeg tenker: «Må jeg egentlig det?».

 «Farmen»-diva

Da hun forlot hjemmet sitt i flere uker i fjor, for å bo 100 år tilbake i tid inne på «Farmen kjendis»-gården, merket hun raskt at det livet ikke var noe for henne.

– Jeg hadde null interesse av å gjøre noe annet der inne enn å tegne, lese bøker og å bade i tjernet. Jeg melket ikke én ku der. Jeg er jo «Farmen»-divaen. 

Etter at Anne-Kat. Hærland (51) forlot programmet i sinne i den andre uken, følte Unni at gårdsoppholdet ikke var til å holde ut.

– Da kjente jeg på håpløshet og ensomhet. Jeg hadde lyst til å trekke meg flere ganger, men produksjonen snakket meg fra å reise hjem. Jeg gjorde som de ville.

Stort sett gjør den anerkjente kunstneren akkurat som hun selv vil.

– Jeg gir faen, sier hun – og bryr seg ikke dersom noen lar seg provosere av at hun stiller ut sin nakne kropp eller lager kunst av pornografiske Tinder-bilder.

– Var bevisstløs

I dette portrettintervjuet skal Unni snakke om skandaler, kjærlighet og sorg. 

Hun skal fortelle om det å gå sine helt egne veier i et rasende tempo, men først om hvordan hun – i starten av livet – var helt ubevegelig og lenket til sengen.

– Jeg lå på sykehus i et halvt år, sier hun om den dramatiske hendelsen som inntraff da hun var seks år gammel.

På farmorens hytte på Sira hadde hun nettopp fått et skinnende, nytt munnspill av faren sin. En misunnelig jente kastet munnspillet ut i veien, og Unni løp etter. 

«Pang» – så ble hun påkjørt.

– Lårbeinet knakk rett av. Jeg var bevisstløs en stund. Så våknet jeg inne i gangen hos pappas onkel og tante. Jeg ble båret ut, og så sto alle der og så på meg. Det husker jeg at var veldig flaut. 

Selv om Unni må ha vært mye alene på sykehuset, kan hun ikke huske at hun var lei seg eller redd. Hun lærte seg tidlig i livet at hun tåler en trøkk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

– Jeg tror bare at jeg er en ganske sterk person. De satte inn nagler med fire skruer i låret mitt, og jeg måtte ligge der på sykehuset med beinet i strekk i mange måneder. Jeg har fortsatt et stort arr på låret, sier hun.

– Et sammensurium uten like

Den lave januar-solen trenger inn gjennom kjøkkenvinduet, og Unni – som er en mester i digresjoner og avbrytelser – peker på fuglebrettet ute i snøen.

– Se, så fine de er! Det gir meg en frihetsfølelse å se på dem. De setter seg ned, spiser og så stikker de. Men så kommer de tilbake igjen.

I 20 år var Unni sammen med en «fri fugl». En som var innom villaen på Kløfta, men så fløy ut i verden – før han kom tilbake igjen.

Eric Andersen, heter han. Faren til hennes fire barn; Oda, Signe, Henrik og Thea.

Da Unni og Eric møttes på starten av 80-tallet, var hun en ung og lovende kunststudent. 

Han var en 20 år eldre, amerikansk musiker som var i vennegjengen til giganter som Bob Dylan, Joan Baez, Lou Reed og Joni Mitchell.

Under en konsert på Romerike Folkehøgskole i 1980, falt amerikaneren for den blonde 18-åringen fra Jessheim. 

For Unni ble det starten på et fantastisk eventyr.

– Jeg ble så forelsket at jeg holdt på å dø. En kjekkere mann har jeg aldri møtt i hele mitt liv. Det var bare det at han var gift, så det var et sammensurium uten like. Han reiste tilbake til Woodstock i USA for å skille seg – for meg. Og så flyttet han hit etter hvert.

Firebarnsmor før hun var 30

Innen Unni var 28 år, var alle de fire barna deres født. Mens Eric reiste bort på turné flere måneder i strekk, gikk firebarnsmoren på kunststudier samtidig som hun drev med bleieskift, smurte matpakker, styrte med leggerutiner og roet ned barnegråt.

– Jeg var sliten, selvfølgelig, men jeg tror at jeg trivdes veldig godt med å være alene med ungene. For da kunne jeg bygge opp min egen selvstendighet. Det var bare sånn livet var, og jeg trivdes med det.

Hun drar hånden gjennom det blonde håret, og strammer de knallrøde leppene.

– Det er sikkert vanskelig for mange menn med sånne kvinner som meg. Fordi man er egen, ikke sant? Jeg er ganske sterk. Jeg lar meg faktisk ikke pille på nesen, og vet hva jeg vil.

Hun begynner nesten å hviske.

– Jeg vil jo fader i meg ha eget soverom også, ikke sant? Fordi jeg liksom vil ha fred, der også. Så da kan du jo tenke deg, etter hvert, hvordan det blir …

Kjærligheten til Eric tok slutt, og en dag fløy han vekk – for godt.

Men en ny «fugl» hadde landet på Kløfta, og romantikken blomstret nok en gang i kråkeslottet.

Skjulte forholdet

Den 14 år yngre Nerdrum-eleven Sverre Koren Bjertnæs, ringte en dag og spurte om å få male Unnis barn. «Ja», sa hun – uvitende om at han skulle komme til å flytte inn og bli en del av familien.

Hun husker denne perioden som intens, kreativ og spennende. Først var han en kollega og venn, men etter hvert ble de også et hemmelig par.

– Alt var veldig skjult på grunn av aldersforskjellen. Han var veldig ung, men jeg syntes alltid at han var en gammel sjel i en ung kropp. 

I 2006 giftet Unni og Sverre seg, og vennene Ari Behn og prinsesse Märtha Louise var blant gjestene hjemme i hagen under bryllupsfesten.

Som nygifte levde Unni og Sverre ut det bohemske kunstnerlivet, ofte til et slags ytterpunkt.

Da de skulle på bryllupsreise til London, hadde de drukket så mye hvitvin på Gardermoen at de ble nektet adgang på flyet. De sjekket inn på flyplasshotellet, og reiste heller til Barcelona morgenen etter.

De reiste, gamblet og festet – som i Venezia, der de måtte ringe hjem og selge et par malerier for å kunne betale regningen på luksushotellet, etter å ha spilt bort pengene på kasino kvelden i forveien.

«Kulturkjendis amok på pub»

Sverre Bjertnæs, som i dag regnes som en av Norges viktigste samtidskunstnere, har senere snakket åpent om sin alkoholavhengighet i disse årene.

– Han var jo på x antall «rehabs» da vi var sammen, men det behøver ikke jeg å snakke om, sier Unni.

– Smittet den harde drikkingen over på deg?

– Det smittet over litt, ja. Det ble jo lettere for meg å drikke også. Men jeg hadde unger her hjemme, så jeg måtte jo ta det ansvaret. Jeg har nok en høyere toleransegrense enn mange andre, mener hun.

Vinteren 2007 havnet Unni på forsiden av landets største aviser med tittelen: «Kulturkjendis amok på pub».

– Jeg gikk ikke amok i det hele tatt, sier hun, og rister på hodet.

Etter å ha drukket flere øl på den lokale baren på Jessheim, irriterte Unni seg over noen jenter på nabobordet. Hun kastet chilinøtter på dem, og endte i et basketak med to ansatte på puben. 

Slik 61-åringen husker det, var det hun som tok den verste støyten.

– Jeg ble banket opp av eieren på det stedet. Jeg ble dyttet og skadet sånn at jeg måtte til legen. De gjenget seg opp rundt meg, og to stykker anmeldte meg. To mot en, liksom.

Hun himler med øynene. 

– Det ble rettssak, og sånn ble jeg kjent med John Christian Elden – så det kom jo noe fint ut av det også, sier hun og smiler.

I Øvre Romerike tingrett ble Unni dømt for legemsfornærmelse og ordensforstyrrelse. Straffen var 10.000 kroner i bot.

– Stressende og ekkelt

Dommen sved nok litt, men den bleknet sammenlignet med den offentlige fordømmelsen kunstneren skulle få oppleve året etter.

I 2008 fikk Unni nemlig en telefon fra Nasjonalmuseet som hadde kjøpt inn bildene hennes, til en verdi av 600.000 kroner. Det som startet som en gledelig nyhet, ble raskt til en heftig mediestorm, der kjøpet ble omtalt som en «kunstfaglig skandale».

Nasjonalmuseets direktør Allis Helleland skal ha gått utenom innkjøpskomiteen, noe som skapte en intens debatt. Plutselig ble både bildene og Unnis person kraftig kritisert og diskutert i avisene.

– Veldig mange skjelte meg ut offentlig, akkurat som at det var min skyld. Jeg hadde jo bare laget bilder som ble innkjøpt. 

Hjemme på Kløfta ringte telefonen uavbrutt. Alle ville ha en kommentar fra Unni om kunstbråket. Hun skrudde av mobilen og reiste langt bort.

– Det var veldig stressende og ekkelt. Jeg forsto ikke så mye, men ble bare redd. Det var en sånn paparazzi-feeling, det der. Jeg følte meg jaktet på av pressen, sier hun.

Det sies at all PR er god PR, og mediestormen gjorde at Unni i rekordfart ble en av Norges mest populære kunstnere. 

Les mer

Les mer

Les mer

– Fryst ut

Nærmest over natten ble bildene hennes tredoblet i pris, og den blonde damen ble et glamorøst innslag på røde løpere. Hun gjorde «hjemme hos»-reportasjer i Se og Hør, ga ut egen vin og illustrerte diktene til Ari. 

I 2011 var hun til og med å se sammen med kunstnerkollega Morten Viskum i den omdiskuterte TV3-serien «Charterfeber».

I kunstmiljøet har kjendiseriet og den offentlige folkeligheten til Unni blitt møtt av mange kalde skuldre.

– Jeg blir ofte fryst ut av settinger, sier hun, og trekker på skuldrene. 

– Men fordi jeg er kjent, så synes folk allikevel at det er veldig gøy hvis jeg kommer. Jeg forstår ikke at man ikke kan leve et liv og prøve å ha det litt gøy ved å være med på sånne ting. Jeg er jo dritseriøs med kunsten min uansett.

– Fikk sjokk

I sin tettsittende, svarte kjole og med høye hæler går Unni opp de bratte trappene i kråkeslottet. Helt øverst, i tredjeetasje, står flere av bildene hennes stablet på rad og rekke i atelieret.

Hun setter seg ned i en stol ved vinduet, som en dronning på tronen. I ensom majestet på toppen av sitt rike. Det finnes nemlig ingen mann lenger i Unnis liv.

I 2012 gikk ektemannen Sverre fra henne, til fordel for datterens venninne – skuespilleren Hanna-Maria Grønneberg, som er 28 år yngre enn Unni.

– Jeg fikk sjokk. Når en du er gift med går ut av huset ditt og ikke kommer tilbake, ikke henter tingene sine – ingenting. Da får du litt sjokk.

Unni var allerede i sorg over å ha mistet faren i kreft noen måneder tidligere, og fikk nå hjertet ytterligere knust av kjærlighetssorg.

– Men jeg fortsatte med mine ting. Jeg reiste til København og hadde terapisex i en leilighet med en jævlig deilig fyr, blant annet. Jeg lagde videoen «Failure», hvor jeg sitter naken og skriker. Jeg fortsatte egentlig bare å jobbe. Så går tiden, og så forsvinner det. 

Evig savn

Gestaltterapi ble også viktig for at Unni skulle få bearbeidet sorgen. Istedenfor å «grave i gammel dritt», som hun kaller det, tok hun i bruk teknikker og tankesett som fikk henne til å føle seg bedre. 

– Jeg husker at jeg prøvde mange sånne ting med Ari også, men jeg har ikke noe lyst til å snakke mer om det. Det er tilbakelagt, på en måte, sier hun om sin nære venn og kollega som tok livet sitt første juledag i 2019.

Villaen er full av fotografier av Unni og Ari sammen. 

– Jeg savner ham hele tiden. Særlig nå i julen og den tiden … Uff, det er tungt. Jeg må helt ærlig si at etter at Ari ble borte så har livet blitt mye kjedeligere, sier hun stille.

I fred

Kråkeslottet på Kløfta er på mange måter hele Unnis verden nå, hennes arena. Hun har ikke lenger den samme lysten til å skinne på røde løpere, gamble eller feste. Etter pandemiens ufrivillige sosiale distansering, har hun slått seg mer til ro – alene.

Unni vil helst lese bøker, skrive, lage kunst og bare kikke på fuglene.

Nå venter hun ikke lenger på at kjærligheten skal komme flyvende inn døra.

– Men jeg kunne godt hatt en vaktmester som bodde på gjesterommet. En som måkte snø, stablet ved, fyrte opp og hjalp meg med å bære bokhyller og sånt. Han kunne ha fått kost og losji for strevet.

Hun smiler bredt, som en ekte diva.

– Bortsett fra det, er livet vidunderlig. Tenk så deilig å få være i fred.