Jan Valentin Sæther - Kunstverket Galleri

<strong>Jan</strong> <strong>Valentin</strong> <strong>Sæther</strong><br />

”Kontraster. Identiteter”<br />

Maleri - Foto - Objekter<br />

18.10. - 09.11.2003<br />

Om eksil, overvåkning og verdens tilstand – <strong>Jan</strong> <strong>Valentin</strong> <strong>Sæther</strong>s «Kontraster. Identiteter» i KunstVerket<br />

galleri<br />

<strong>Jan</strong> <strong>Valentin</strong> <strong>Sæther</strong> er tilbake! 25. oktober åpner han utstillingen «Kontraster. Identiteter» i KunstVerket<br />

galleris lokaler på Rodeløkka i Oslo. Her kan publikum blant annet se fotografier, voksede<br />

konvoluttbilder, og seks store malte portretter -- de første i en serie på 42 som kalles Eksil.<br />

<strong>Sæther</strong> har lenge vært opptatt av eksilproblematikken. Allerede i 1992 stilte han ut prosjektet An Artist in<br />

Exile: The Viloshin Letters i Phoenix Bookstore and Art Gallery i Santa Monica, California. Før dette ble<br />

det seks meter lange triptyket Exile vist i Andrea Ross Gallery samme sted i 1989. Verkene tar opp<br />

eksistensielle temaer som ensomhet og isolasjon og følelsen av fremmedhet, av å ikke passe inn i<br />

verden.<br />

Eksilportrettene<br />

Et portrett er gjerne av en kjær, familiær skikkelse. Et portrett er noe man bestiller, kanskje for å ære og minnes<br />

en sosial betydelighet. Portrettmaleriets konnotasjoner er kostbarhet, tidsbruk, autoritet… Et malt portrett er<br />

vanligvis ikke av en uønsket person. De seks portrettene <strong>Sæther</strong> viser i KunstVerket er begynnelsen på en serie<br />

som er tenkt å bestå av 42 mennesker i et eller annet slags eksil, både levende og døde. Mennesker som et eller<br />

annet sted i verden er uønskede. I feltene mellom portrettene oppfordres publikum til å skrive inn navnene på<br />

mennesker i eksil som de kjenner til. Foreløpig består serien av filosofene Julia Kristeva og Mikhail M. Bakhtin,<br />

vår egen Ali Djabbary i Radio Yalla, regissøren Luis Buñuel, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, og <strong>Jan</strong> <strong>Valentin</strong><br />

<strong>Sæther</strong> selv – gnostiker. Alle er de mennesker som har opplevd eller lever i ett eller annet slags eksil: Bakhtin og<br />

Aung i eksil i hjemlandet, Buñuel og Djabbary som flyktninger i et fremmed land, mens Kristevas og <strong>Sæther</strong>s eksil<br />

er av en mer åndelig art.<br />

Konvoluttbildene<br />

I en serie bilder som er lagt i konvolutter som deretter er blitt vokset igjen finner vi to hovedtemaer: flyktninger og<br />

overvåkning. Satellittbilder av Oslo sentrum viser med all tydelighet at Orwells fremtidsvisjon for lengst er en<br />

realitet. Selv elendigheten er overvåket i et stort arbeide bestående av fragmenterte elementer av små hjemløse<br />

flyktningebarn i Uganda. Verden er kartlagt i minste detalj – den vestlige verdens imperialistiske

---

prosjekt er fullført og konkurs. Helhetsbildet som avtegner seg av verden i dag er dystert. <strong>Sæther</strong> selv sier:<br />

«Vesten som sivilisasjon makter ikke lenger å forholde seg til hele komplekset av problemer og dekker over en<br />

maktesløshet ved å ivre for de enkelte saker som florerer sentimentalt i det offentlige rom. Vi er på hell som<br />

sivilisasjon og er inne i en brutaliseringsprosess. En brutalisering av barn.»<br />

Konvoluttene og voksen kan symbolisere vår hukommelse. Hver dag pumpes millioner av bilder inn i hjernene<br />

våre. Bilder av krig, elendighet, fotball osv. Det er utmattende å tenke på. Vi har heller aldri lært å se, å fordøye alt<br />

dette bildematerialet. Disse bildene i mediene skyves nesten momentant bakover i hjernene våre hvor et<br />

glemselens slør snart dekker over dem, – symbolisert av voksen og konvoluttenes transparens. Bildene ligger der<br />

som et uromoment i bakhodet, men vi kan ikke riktig huske hva det var vi så, hva det er som påvirker oss...<br />

Sorte speil<br />

Fotografier av avslåtte fjernsynsapparater utgjør tredje del av utstillingen. Skjermene speiler tomme rom, forlatte<br />

rom. Tv’en er av og Elvis has left the building… Ingen er hjemme. De tåkete speilbildene viser tomme hjem i<br />

pastellvalører – hjemmesfæren som uvirkelighet, speilet i det blinde medieøyet.