Jan Valentin Sæther - Kunstverket Galleri
Jan Valentin Sæther - Kunstverket Galleri
Jan Valentin Sæther - Kunstverket Galleri
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Jan</strong> <strong>Valentin</strong> <strong>Sæther</strong><br />
”Kontraster. Identiteter”<br />
Maleri - Foto - Objekter<br />
18.10. - 09.11.2003<br />
Om eksil, overvåkning og verdens tilstand – <strong>Jan</strong> <strong>Valentin</strong> <strong>Sæther</strong>s «Kontraster. Identiteter» i KunstVerket<br />
galleri<br />
<strong>Jan</strong> <strong>Valentin</strong> <strong>Sæther</strong> er tilbake! 25. oktober åpner han utstillingen «Kontraster. Identiteter» i KunstVerket<br />
galleris lokaler på Rodeløkka i Oslo. Her kan publikum blant annet se fotografier, voksede<br />
konvoluttbilder, og seks store malte portretter -- de første i en serie på 42 som kalles Eksil.<br />
<strong>Sæther</strong> har lenge vært opptatt av eksilproblematikken. Allerede i 1992 stilte han ut prosjektet An Artist in<br />
Exile: The Viloshin Letters i Phoenix Bookstore and Art Gallery i Santa Monica, California. Før dette ble<br />
det seks meter lange triptyket Exile vist i Andrea Ross Gallery samme sted i 1989. Verkene tar opp<br />
eksistensielle temaer som ensomhet og isolasjon og følelsen av fremmedhet, av å ikke passe inn i<br />
verden.<br />
Eksilportrettene<br />
Et portrett er gjerne av en kjær, familiær skikkelse. Et portrett er noe man bestiller, kanskje for å ære og minnes<br />
en sosial betydelighet. Portrettmaleriets konnotasjoner er kostbarhet, tidsbruk, autoritet… Et malt portrett er<br />
vanligvis ikke av en uønsket person. De seks portrettene <strong>Sæther</strong> viser i KunstVerket er begynnelsen på en serie<br />
som er tenkt å bestå av 42 mennesker i et eller annet slags eksil, både levende og døde. Mennesker som et eller<br />
annet sted i verden er uønskede. I feltene mellom portrettene oppfordres publikum til å skrive inn navnene på<br />
mennesker i eksil som de kjenner til. Foreløpig består serien av filosofene Julia Kristeva og Mikhail M. Bakhtin,<br />
vår egen Ali Djabbary i Radio Yalla, regissøren Luis Buñuel, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, og <strong>Jan</strong> <strong>Valentin</strong><br />
<strong>Sæther</strong> selv – gnostiker. Alle er de mennesker som har opplevd eller lever i ett eller annet slags eksil: Bakhtin og<br />
Aung i eksil i hjemlandet, Buñuel og Djabbary som flyktninger i et fremmed land, mens Kristevas og <strong>Sæther</strong>s eksil<br />
er av en mer åndelig art.<br />
Konvoluttbildene<br />
I en serie bilder som er lagt i konvolutter som deretter er blitt vokset igjen finner vi to hovedtemaer: flyktninger og<br />
overvåkning. Satellittbilder av Oslo sentrum viser med all tydelighet at Orwells fremtidsvisjon for lengst er en<br />
realitet. Selv elendigheten er overvåket i et stort arbeide bestående av fragmenterte elementer av små hjemløse<br />
flyktningebarn i Uganda. Verden er kartlagt i minste detalj – den vestlige verdens imperialistiske
prosjekt er fullført og konkurs. Helhetsbildet som avtegner seg av verden i dag er dystert. <strong>Sæther</strong> selv sier:<br />
«Vesten som sivilisasjon makter ikke lenger å forholde seg til hele komplekset av problemer og dekker over en<br />
maktesløshet ved å ivre for de enkelte saker som florerer sentimentalt i det offentlige rom. Vi er på hell som<br />
sivilisasjon og er inne i en brutaliseringsprosess. En brutalisering av barn.»<br />
Konvoluttene og voksen kan symbolisere vår hukommelse. Hver dag pumpes millioner av bilder inn i hjernene<br />
våre. Bilder av krig, elendighet, fotball osv. Det er utmattende å tenke på. Vi har heller aldri lært å se, å fordøye alt<br />
dette bildematerialet. Disse bildene i mediene skyves nesten momentant bakover i hjernene våre hvor et<br />
glemselens slør snart dekker over dem, – symbolisert av voksen og konvoluttenes transparens. Bildene ligger der<br />
som et uromoment i bakhodet, men vi kan ikke riktig huske hva det var vi så, hva det er som påvirker oss...<br />
Sorte speil<br />
Fotografier av avslåtte fjernsynsapparater utgjør tredje del av utstillingen. Skjermene speiler tomme rom, forlatte<br />
rom. Tv’en er av og Elvis has left the building… Ingen er hjemme. De tåkete speilbildene viser tomme hjem i<br />
pastellvalører – hjemmesfæren som uvirkelighet, speilet i det blinde medieøyet.