I fjor ble 200 elger påkjørt og drept på Rørosbanen. Dette er langt flere enn året før, til tross for at det aldri er blitt gjort så mye for å forsøke å redusere påkjørslene. Normalt blir omlag 120-130 elger påkjørt på Rørosbanen i løpet av ett år. Femti av dyrene ble påkjørt i kuldeperioden i desember. Etter flere år med store tap av vilt på grunn av toget er det satt inn flere tiltak. Det er blant annet satt opp viltgjerde på den mest utsatte strekningen i Østerdalen og det er foretatt intensiv rydding av ungskog over store strekninger. I tillegg blir dyrene fôret deler av vinteren. Men disse tiltakene har ikke ført til en reduksjon i togdrepte elg. Banesjef på Rørosbanen, Tor Rørosgård, vurderer nå nye strakstiltak som å senke hastigheten ved de utsatte strekningene. Samtidig vil han gå inn med større midler til innkjøp av fôr.
Større elgbestand
- Når antallet påkjørte dyr øker til tross for at vi intensiverer tiltakene kan dette også ha sammenheng med at elgbestanden har økt i området, sier Rørosgård.
Totalt for hele landet ble over 1300 rådyr, elg, hjort og rein påkjørt av toget i 2002. Dette gir i gjennomsnitt 3-4 viltpåkjørsler hver eneste dag gjennom hele året. I Trøndelag er visse strekninger sterkt ulykkesutsatt. Dette gjelder spesielt Grong, Steinkjer og Snåsa i Nord-Trøndelag og Midtre Gauldal, Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag. Totalt ble 296 elg, 78 reinsdyr, 44 råddyr, 5 hjort, 5 moskus og 1 rev drept av toget i Trøndelag i fjor vinter. Tallene bekymrer og nå har Statens Dyrehelsetilsyn, NSB og Jernbaneverket gått sammen for å få bukt med problemet.
- Påkjørsel av tog er fortsatt en av de viktigste årsakene til at ville dyr dør utenom ordinær jakt, opplyser Jernbaneverket. Statens Dyrehelsetilsyn, NSB og Jernbaneverket har sammen kartlagt utfordringer og ansvarsforhold i forbindelse med togpåkjørsler av ville dyr. Det er også diskutert å sette inn flere forebyggende tiltak.
Krav om avliving
Av nye tiltak har myndighetene sett spesielt på avliving av dyr som ikke umiddelbart blir drept i sammenstøtet med toget. Dyrene som overlever er ofte så hardt skadd at de bør avlives straks. Derfor er det naturlig at ansvaret for avlivingen ligger hos togføreren som allerede befinner seg på ulykkesstedet, mener jernbanemyndighetene og dyrehelsetilsynet. I dag har NSB og Cargonet utstyr til avlivning av skadde dyr ombord på alle innenlandstog. Nå har også partene blitt enige om at alle innenlandstog skal ha en forskriftsmessig plikt til å ha avlivingsutstyr på toget. Det foreslås også at det innføres krav om merking av steder der vilt er påkjørt i de tilfeller hvor togfører ikke kan utføre umiddelbar avlivning. Dyrehelsetilsynet skal i tillegg kontakte svenske myndigheter om det er mulighet å ta med seg avlivningsutstyr også på grenseoverskridende ruter. Det skal også vurderes alternative tiltak på ruter hvor avlivningsutstyr ikke kan bringes med slik som høyere beredskap og sterkere satsing på forebyggende tiltak. Mer rydding av vegetasjon, flere fluktruter ut fra jernbanesporet, fôring i sidedaler og fartsnedsettelse er tiltak som diskuteres.
