Metamfetaminens ansikter
Antallet pasienter som behandles for bruk av sentralstimulerende, narkotiske stoffer, er doblet på åtte år.
De forteller om en energitilstand som går rett i kjelleren, en psyke i spinn og selvmordstanker med en puls på 220. De viser frem sår i huden.
–De sier det selv, at det er «grisepotent» flere dager i strekk. Når vi møter dem på andre døgnet, er de utrolig slitne, sier Jan Erik Skjølås.
Som fagkoordinator for overdoseteamet i Trondheim møter han utslitte metamfetaminbrukere på gaten. Han beskriver stoffet som krevende for brukerne.
–Vanlig amfetamin styrer man mye lettere. Blir du sliten, kan du roe ned. Metamfetaminen gjør at kroppen går i hundre i tre døgn, og faren for psykoser er mye større, sier han.
Raskt ser overdoseteamet hva slags stoff brukerne har fått i seg, men mange av brukerne vet ikke forskjellen på amfetamin og metamfetamin.
Vekst.
Fra år 2000 til 2008 har det vært en dobling, fra 6 til 12 prosent, av pasienter som kommer til avrusnings— og behandlingsinstitusjoner på grunn av bruk av sentralstimulerende narkotiske stoffer som hovedrusmiddel i Norge. Det er stoffene kokain, amfetamin og metamfetamin.
–Amfetaminer og metamfetaminer utgjør en stadig større del av primærmisbruket til de som kommer til behandling. Samtidig ser vi en reduksjon av heroin og opioider, sier Arvid Skutle, forskningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene.
Hos dem er det fortsatt flest langtidsnarkomane som kommer til behandling, også for amfetaminer.
–Men går vi litt under overflaten, ser vi en mer mangfoldig gruppe brukere, sier Skutle.
Han mener økningen av pasienter som primært bruker metamfetamin og amfetamin, er bekymringsfull.
–Disse stoffene har en større uforutsigbar effekt. Dette er hjemmelagede syntetiske produkter. De har en mer kompleks virkning med muligheter for forgiftning, psykiske etterreaksjoner, angst, uro og paranoide forstillinger, sier han.
Psykose.
Bruk av amfetamin og metamfetamin fører til vold og aggresjon.
Divisjonsdirektør Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet er bekymret for den økende bruken av disse stoffene i Norge.
–Dette er sentralstimulerende stoffer som vi ser går igjen i alvorlige ulykker, både i trafikken og i andre sammenhenger. Amfetaminer leder til økt impulsivitet og dårlig kontroll av aggressive impulser, begge disse forhold kan lede til vold, sier Mørland.
Bruk av metamfetamin og amfetamin kan, ifølge Mørland, skape psykoser ved bruk bare noen få dager i strekk.
–Etter fire–fem dager i rus ser man psykotiske endringer. Mange blir paranoide. De kikker over skuldrene og vil kunne oppfatte folk som snakker nøytralt til dem, som aggressive, sier Mørland.
Ikke ulike.
Bekymringen for bruk av metamfetamin og amfetamin ligger i psykosene, volden og ulykkene. Ikke om det ene stoffet er sterkere enn det andre.
–Det har vært et rykte lenge som sier at metamfetamin er farligere. Men all forskning viser at amfetamin og metamfetamin har tilnærmet lik virkningstid og lik påvirkning på hjernen, sier Mørland.
Han mener imidlertid brukerne i stor grad merker forskjellen på styrkegraden av amfetaminer i stoffet de kjøper.
–Selv om det også beslaglegges noe rent amfetamin, er stort sett all amfetamin i Norge rent metamfetamin eller blanding av amfetamin og metamfetamin. Styrken, altså andelen som er aktivt stoff av det som selges, varierer betydelig, men er sjelden over 50 prosent, sier han.
