Bare i juli ble over 80 kilo beslaglagt i Norge. Metamfetamin er i ferd med å bli det neste store narkotikaproblemet i Bergen, mener ekspertene.

– Dette er et veldig potent stoff og noe vi ser stadig mer av, sier politioverbetjent Jørn Solsvik, leder av seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet på Sentrum politistasjon i Bergen.

I juli beslagla tollvesenet og politiet 65 kilo metamfetamin i Østfold. I Trondheim fant de 14 kilo i begynnelsen av samme måned. Veien til Bergen er kort.

EKSPLOSJON: Bruken og tilgangen til metamfetamin eksplodert i Norge de siste årene.

– Vi ligger i Europa-toppen i antall beslag, ikke i forhold til folketallet, men i rene tall, sier Tormod Bønes, narkotikaekspert i Kripos.

– Utviklingen har vært eksepsjonell de siste årene, sier han.

I 2008 ble det funnet metamfetamin i 1098 av de 4525 blodprøvene som Folkehelseinstituttet analyserte etter mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand.

For syv år siden, i 2001, ble det registrert 330 tilfeller.

I BERGEN: Politiet i Bergen har hatt flere saker den siste tiden der stoffet har blitt funnet.

– Tidligere ble metamfetamin behandlet som amfetamin, men etter hvert som kjemikerne hos Kripos begynte å registrere den store forskjellen mellom stoffene, behandles det nå som to forskjellige stoffer, sier han.

Solsvik og hans kollegaer har flere saker nå, hvor politiet mistenker at de har beslaglagt stoffet.

– Vi vet ikke hva vi har før vi har fått tilbakemelding fra analysen hos Kripos. Det gjelder nok også for brukerne og selgerne på gatenivå. De vet gjerne ikke hva de får og selgerne ikke hva de selger. Først på et høyere nivå i kjeden har man oversikt, sier han.

Ifølge Solsvik er det gjenger fra Baltikum og Øst-Europa som står for handelen med metamfetamin.

Kripos mener at dette forklarer noe av utbredelsen til stoffet.

– I Hordaland har vi registrert 55 beslag hittil i år, hvor til sammen 1,7 kilo stoff har blitt funnet, sier Bønes.

I hele fjor ble 1,39 kilo beslaglagt i Hordaland, fordelt på 86 beslag.

FARLIG: Problemet med alle sentralstimulerende stoff, som kokain, amfetamin og metamfetamin er at det påvirker hjernen i langt større grad en for eksempel heroin.

– Man får ikke de samme abstinensene som med heroin, men metamfetamin og alle sentralstimulerende stoffer påvirker produksjonen av dopamin i hjernen, sier Pål Berger i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon.

Stoffet stimulerer blant annet cellene i hjernen som produserer dopamin, serotonin og noradrenalin, stoff som regulerer blant annet glede, aggressivitet, stress, bevegelse og virkelighetsoppfatning.

Han har også merket den kraftige økningen i bruken av metamfetamin.

– Stoffet gir en umiddelbar virkning og rusen er langt kraftigere. Mens kokain gir en rus i maks tyve minutter til en halvtime, kan metamfetamin holde brukeren ruset i opp mot tolv timer. Over flere dager er det lett å utvikle psykoser og vrangforestillinger, sier Berger.

Stoffet er særdeles helseskadelig og ting tyder på at det har større skadepotensial enn amfetamin.

– Tommelfingerregelen er at metamfetamin er 60 prosent sterkere enn «vanlig amfetamin», sier Bønes.

LIVSFARLIG: En av årsakene til å metamfetamin har hatt et stort oppsving er at stoffet er lett å lage. Man trenger ingen kjemierfaring. Ingrediensene kan enkelt skaffes, men prosessen er livsfarlig. Kjemikaliene som brukes er svært brannfarlige.

– Kan du bake en kake, kan du lage metamfetamin, sier Berger.

Stoffet som kommer til Norge er stort sett produsert i utlandet. Det finnes historier om hjemmelaget metamfetamin også i Norge.

– Metamfetamin er på veldig fart inn. Når man finner nesten 80 kilo på en måned sier det en ting: Det hadde ikke blitt fraktet hit om ikke markedet var klar for det, sier Berger.