Kjære, flotte ungdommer

Ungdom er våren. Ungdom er håpet om noe bedre. Man kan ikke stanse ungdommen. Jeg gir dere min tillit og tror dere skal lykkes.

Denne artikkelen er over 12 år gammel

Det er vanskelig å si noekonstruktivt og oppløftende i disse dager. Noe som dere kan bruke til noe godt.Hjernen har slått seg av og følelsene har tatt over.

Følelsen av sorg, sinne ogmotløshet. Jeg ser på bildene av alle de smukke ungdommer og føler et enormttap og et visst kjennskap til de alle. Jeg vet at hver og en er unik, men dehar visse likheter også. De utsender den samme glød av ungdom. De har det sammeblikk som røper ungdommens optimisme, håp og store forventinger til fremtidenog det samme smil som utfordrer verden. Sånn som dere ungdommer nå er.

Les også

[No available link text]

Jeg har sett det så mange ganger før. I Ungdommens bystyrekommer det slike ungdommer hvert år. Hvert år blir jeg imponert over hvor myepositiv energi, vilje, optimisme og kunnskap dere rommer. Hvert år bekymrer jegmeg for hvordan Ungdommens bystyre skal klare seg uten de som må slutte.

Oghvert år blir min bekymring gjort til skamme, da gamle blir avløst av enda enny flokk ungdommer gjort av akkurat samme stoff som den forrige. Det har blittveldig tydelig for meg at byen er full av ungdommer som dem.

Kanskje derfor undrer det meg at det er så mye mistillit tilungdommer. Det sårer og skuffer meg når dere må forsvare dere mot floskler som«Ungdommen er ikke hva den har vært» og «unge bryr segikke». Og når de som tydeligvis bryr seg og engasjerer får høre «Såflink du er, men du vet ikke hva du snakker om».

Slik er det åpenbart åvære ung og har kanskje alltid vært det. Verden stiller så urimelige store kravtil dere. Dere skal være engasjerte i det meste. Flinke men helst ikke forflinke heller og helst ikke blande dere i for mye — skal jo også huske å være ung.Heldigvis la ikke dette stoppe dere. For ungdom bryr seg og forstår veldiggodt. Kanskje nå mer enn noensinne. På det vis har folk sikkert rett når desier at ungdommen ikke er hva den har vært. I hvert fall ikke nå lengre.Kanskje ungdommen etter dette vil bli tatt mer på alvor?

Les også

[No available link text]

Som så mange før meg har sagt, så klarte drapsmannenmuligens å gjennomføre sin plan, men han bommet på det essensielle — hanskjønte ikke menneskelig natur og han skjønte ikke ungdommens mot og den energisom unge har i seg. Han ønsket å skape splittelse og mistro - men endte med åsamle en nasjon på tvers av tro, kulturer og politiske overbevisninger.

Hanønsket å skade et parti - men endte med å gjøre verdiene deres meningsbærendeog tie de som mener det motsatte. Mest av alt ønsket han å skremme ungdom fra åengasjere seg i politikk - men endte med å skape en generasjon av enda mermotiverte og engasjerte ungdommer som skal forsøke å gjøre Norge og resten avverden til et bedre sted for alle.

Som AUF-ledereren Eskild Pedersen sa såflott. «Han tok noen av de vakreste rosene våre, men han kan ikke stansevåren». Det er så sant som det er sagt.

Ungdom er våren. Ungdom er håpetom noe bedre. Man kan ikke stanse ungdommen. Jeg gir dere min tillit og trordere skal lykkes.