Når vi skriver «en håndfull», så er det et bevisst valg om å ikke definere dette som gjenger.
– Det ordet er ganske betent og gir spesielle assosiasjoner. Vi er veldig bevisst på at det ikke er snakk om et kriminelt nettverk med en leder, forteller leder på forebyggende enhet ved Halden politistasjon, Janne Samuelsen.
Utrygghet for barn og unge
Det er langt fra første gang hun snakker med Halden Arbeiderblad om utfordringene samfunnet har med ungdommer som skaper utrygghet for andre barn og unge ulike steder i byen.
– Vi skal ikke svartmale disse områdene. Det har blitt lagd noen fine områder for unge, og det er kjempefint, så dette er bare en måte å gjøre det tryggere for de som er der, sier hun om steder som etter hvert andre unge er redd for å benytte.
Etter hvert har flere av skoleområdene i byen blitt samlingssted for disse gruppene.
Siden 2017 har Samuelsen og hennes kolleger i enheten gjort oss oppmerksom på hvordan flere av byens ungdommer gjør livet surt for sine omgivelser.
Det er dessverre lite som tyder på at uromomentene har blitt mindre, eller antallet færre.
– Denne problemstillingen er helt reell. Når unge gruer seg til å bruke området på kvelder og i helger, da er det et problem, sa daglig leder i Kvik, Haris Juklo, da vi besøkte treningsområdet på Strupe i forrige uke.
Samuelsen er enig i beskrivelsen.
– Vi må tørre å kalle det et problem, men vi må jobbe sammen om å finne gode tiltak, sier Samuelsen.
Politiet til stede på Strupe: – Vi er her for å trygge
Kriminell virksomhet
Det er en bemerkelsesverdig endring at dette er et tema vi snakker med politiet om. At dette er samtaler som ikke er begrenset til nærmiljø og skoler.
Selv om avdelingen til Samuelsen er involvert, så betyr det ikke at alle hendelser faller inn under kriminell virksomhet. Men noe gjør også det.
En vesentlig del av jobben de gjør, er å forhindre at unge kommer inn i en bane hvor de faktisk blir behandlet som voksne kriminelle.
Tidligere har hun vært tydelig på hvor ansvaret for disse barna ligger.
– Det kommer alltid nye ungdommer og nye foreldre, så dette må vi gjenta og gjenta. Barna dine er ditt ansvar, ikke samfunnets. Hvilke holdninger og verdier ungdommene har, er det hjemmet som må sørge for, har hun bemerket.
Unge gjør dumme ting
Nye ungdommer vokser opp, og de kommer til et nytt utvalg av kontaktflater. Og noen av dem blir ikke håndtert på en omtenksom måte. De har heller kanskje ikke blitt opplært i hvordan man oppfører seg på alle flater.
– Det er ingenting nytt i at folk krangler og at det er slåssing blant unge. Men det er ikke greit fordi «sånn har det alltid vært», og vi må også la barn og unge gjøre dumme ting. Det jeg synes er litt nytt, er den utviklingen med at ting fortsetter etterpå på sosiale medier, sier hun.
Med andre ord er det snakk om trusler og konflikter som fortsetter langt utenfor de fysiske hendelsene som vi hører om. Men det er ikke alle steder verken politi eller skole kan trygge barn og unge.
– Jeg tenker at ungdommene våre er under et umenneskelig press. De blir bombardert hele døgnet, kontinuerlig på Snapchat og andre gruppechatter. Veldig mye av det vi jobber med, handler om gruppechatter hvor ting blir skrevet, sier hun.
Det er ikke vanskelig å forstå hvordan følelsen av utrygghet oppstår i dette bildet.
– Utfallet er trusler, mobbing og trakassering. Det kan være det første du ser når du våkner og det siste du ser når du legger deg, sier hun.
Sammensatt problemstilling
Det er ikke enkelt å generelt definere hvem disse ungdommene som skaper utrygghet er.
– Det er en sammensatt problemstilling, og ikke en enkelt gruppe det er snakk om, sier Samuelsen tydelig.
For bare et par uker siden skrev vi om en episode på Brødløs hvor to jenter havnet i en fysisk konflikt, og hvor politiet kom til stedet for å skille partene.
– Det er også jenter involvert i dette, ja. Det finnes flere straffesaker på gutter, men det er nok fordi de oftere tyr til vold, men vi skal på ingen måte tro at dette bare gjelder gutter. Det er like mange jenter som er engstelige, og nå får man med seg alt som skjer, sier hun.
Vi spør om hvilket omfang dette har i antall.
– Vi er involvert i et tjuetalls ungdommer, men det er et mye større antall som blir berørt. Jeg tenker at det er omtrent 50 ungdommer i Halden vi er bekymret for, men så er det veldig stor forskjell på hva bekymringen er, og i hvilken grad, sier hun.
– Det er et veldig stort spekter av problemer, og det er snakk om individuelle utfordringer for disse.
Politiet oppdrar ikke barn
Uansett hvilke bekymringer politiet har, så er det altså ikke opp til dem å oppdra barn og unge til å vite forskjellen på rett og galt i samfunnet.
– Når vi ser tilbake, når ble dette til saker for politiet?
– På den ene siden så har nok utviklingen vært at folk er mer engstelige for å ta sin egne konflikter, og at man ønsker at andre i større grad, om det er skole eller politi, skal overta litt. Det er en utvikling som vi har sett mer og mer av, samtidig så har vi i politiet også utviklet oss. Her spiller også politireformen inn. Det var da det ble etablert et forebyggende avsnitt også i Halden, sier Samuelsen.
De har jevnlig kontakt med skolene i Halden, og hun forteller at hver skole har en kontaktperson inn mot politiet. I tillegg er naturligvis barnevern, NAV, Familietjenesten og foreldre i dialog med politiet.
– Vi er rett og slett et politi som involverer oss mye mer, og så er det ønsker om ytre assistanse fra foreldre og skole. Vi mener at det er viktig at de tar kontakt med hverandre og prøver å gi råd. Noe er kanskje en politisak, men man kan også bruke konfliktrådet eller skolen. I tilfeller der den samme personen gjentatte ganger er i konflikter, så går vi inn, forteller hun.
Folkeskikk, rett og galt
Mye tyder på at det handler om å lære barna folkeskikk, forskjellen på rett og galt. Politiet må også sette opp skillelinjene mellom hva som er lov og hva som er straffbart.
Hvis de skillene er uklare for ungdommene, og overtredes, kan det få konsekvenser for eksempel på rullebladet hvis de har fylt 15 år.
– Har vi blitt så myke foreldre at vi glipper ungdommene i det de driver med?
– Det er et vesentlig spørsmål å stille. I veldig mange tilfeller så kunne vi som politi ønske at flere involverte seg mer med å sette grenser og følge opp ungdommene, sier hun moderat.
Det kan være relativt små grep som handler om å få bedre oversikt over hva ungdommene bedriver.
– Man bør bry seg såpass at man vet litt om hvem de er sammen med, kanskje til og med tar seg tur og sjekker at ting er som det blir sagt. Mitt inntrykk er at siden alle har telefon, kan foreldre sjekke hvor ungdommene er, men så kanskje man glemmer bort behovet for å dra og se hva de faktisk driver med. Da kan det hende at foreldre hadde strammet til litt, sier hun.
Mestring og utenforskap
Vi lever i en tid hvor mange blir litt lettere krenket, og vi spør en ekstra gang om vi overdriver denne oppmerksomheten på ungdomskriminalitet. Det korte svaret er at både språk og arenaer nå er helt annerledes enn før.
Det betyr ikke at man skal måtte tåle mer.
– Vi snakker med ungdommer og foreldre om hva som er en trussel, og at en trussel kan være straffbar hvis jeg som mottaker blir redd. Det er mottaker som definerer budskapet, ikke avsenderen, sier hun.
Så er spørsmålet hvordan dette oppstår, og hvilke tiltak som kan gjøres i det forebyggende arbeidet.
– Jeg tenker at man må gi alle ungdommer en arena for mestring. Det er ikke nødvendigvis bare idrett, men det kan være å spille musikk på rockehuset eller å være god i biljard på Domino. For å forebygge utenforskap så må man ikke være redd for å møte opp på arenaer hvor man kanskje kan blomstre litt, sier Samuelsen.