Alkohol (C2H6O)

Alkohol har hjulpet folks sexliv i flere tusen år, men har likevel skyld i et av verdens største samfunnsproblemer.

Tradisjonen med å ruse seg på alkohol går flere tusen år tilbake, og det er det vanligste rusmiddelet i Europa.

Den typen alkohol vi drikker heter mer presist etylalkohol og fremstilles ved gjæring av sukkeret i korn, ris, poteter, frukter og honning. Alkohol har en dempende og bedøvende effekt. Ruseffekten kommer etter 10 til 20 minutter og oppleves riktignok først oppkvikkende, men det skyldes at det er hjernens hemmende funksjoner som bedøves først.

Dømmekraften og evnen til å konsentrere seg svekkes i fylla, noe som fører til at man gjerne tar større sjanser i påvirket tilstand (derav uttrykket «å drikke deg fin»). Balansen og koordineringen svekkes, og etter hvert overtar den søvndyssende effekten.

Måtehold er trikset. Forskning peker mot at alkohol i begrensede mengder kan minske risikoen for hjerte og karsykdommer, samt forhindre aldersdiabetes og Alzheimer.

Jevnt store inntak kan på den annen side føre til leverskader, høyt blodtrykk, angst, hjerte- og karsykdommer, samt kreft og hjerneskader. Alkohol kan være avhengighetsdannende, og i offisielle diagnosesystemer klassifiseres denne avhengigheten som en psykisk lidelse.

En alkoholiker vil oppleve fysisk og psykisk abstinens dersom han/hun ikke får alkohol. I verste fall vil en kunne oppleve «delirium tremens», som er en tilstand som kommer 2-4 døgn etter siste drink. Symptomene er irritabilitet, søvnforstyrrelse, rastløshet, mareritt og angst etterfulgt av illusjoner og hallusinasjoner.

Alkoholisme regnes som et av verdens største samfunnsproblemer, og det anslås at 10 prosent av menn og 5 prosent av kvinner i Skandinavia er alkoholikere.

Amfetamin (C9H13N)

Amfetamin kan være godt for midjen, men det hjelper dårlig å være tynn hvis du lider av paranoia.

På midten av 1920-tallet nøt medisinen godt av amfetamin. Ikke bare utvider det luftveiene slik at stoffet kunne brukes i behandling av astma og forkjølelser, men det virket også nedsettende på appetitten og kunne derfor også brukes som slankemiddel. I dag brukes metylfenidat, som ligger tett opp mot amfetamin, i medikamenter for behandling av ADHD.

Preparater med metylfenidat markedsføres i Norge under produktnavnene Ritalin og Concerta. Det illegale amfetaminet kan fremstilles på en enkel måte uten avansert utstyr. Amfetamin inntas gjennom sprøyter, sniffing og spising.

Rusen kommer raskt etter inntak og varer noen timer. Virkningen er økt puls, økt energi, våkenhet og velvære. Du føler deg som supermann både fysisk og psykisk. Veldig store doser kan føre til hurtig, uregelmessig puls, kramper og kollaps, men de store farene inntreffer etter flere dagers kontinuerlig bruk, noe som ikke er uvanlig. Da kan mange oppleve å bli aggressive og fiendtlige som følge av vrangforestillinger, paranoia og symptomer på sinnssykdom.

Det er registrert mange amfetaminrelaterte voldshandlinger og dødsfall.

Langtidsvirkningene er gjerne ernæringsrelatert da amfetamin nedsetter appetitten. Søvnløsheten sammen med de hallusinerende effektene av en større mengde amfetamin kan utvikle såkalt amfetaminpsykose — en sinnslidelse som minner om paranoid psykose. Disse symptomene forsvinner som oftest etter noen døgn, men amfetamin kan også utløse latente sinnslidelser.

Toleransegrensen økes ikke i like stor grad for amfetamin som for opioider. De fysiske abstinensene er vanligvis ikke sterke, men forekommer i form av urolig søvn og verking i muskler og ledd. Den psykiske avhengigheten er langt sterkere, og avvenning kan føre til depresjoner. Nest etter cannabis er amfetamin det mest vanlige stoffet i Norge.

Benzodiazepiner

Disse pillene kan få deg til å gi faen slik som de finere fruene på Frogner.

Benzodiazepiner er piller, eller rettere sagt en gruppe kjemisk beslektede medikamenter, som blant annet skal virke mot epilepsi og angst, være søvninduserende, muskelavslappende og smertedempende.

Det relativt kjente Rohypnol (som er et merkenavn på stoffet flunitrazepam) er et benzodiazepin. Det samme er Valium (som er et merkenavn på stoffet diazepam), og da vet du hvor dette går. For disse pillene, lovlig eller ulovlig fremstilt, er også brukt som rusmiddel i stor grad.

Avhengigheten er sterk og mørketallene er store (onde tunger vil ha det til at en vanlig cocktail for Frognerfruene er sjampis og Rohypnol). Foruten de terapeutiske virkningene vil benzodiazepiner i store doser virke oppkvikkende. Brukere vil også kunne føle seg likeglade og være lett påvirkelige, særlig dersom pillene er tatt sammen med alkohol. Derfor er blant annet Rohypnol også blitt kalt et «date rape-dop».

Andre umiddelbare virkninger er dempet bevegelseskontroll og reaksjonsevne, og svekket hukommelse. Langtidsvirkningene er omdiskutert, men det foreligger ingen beviser for at høye doser av disse pillene over lengre tid vil føre til varige mén, og pillene i seg selv regnes som lite giftige for kroppen. Men de er avhengighetsskapende, og pilleknaskere vil utvikle en toleranse mot pillene ved hyppig bruk.

Abstinenssymptomene ved avvenning er blant annet uro, angst, kramper, skjelvinger og økt blodtrykk. Siden mange benzodiazepiner har lang halveringstid kan det gå flere uker før abstinensplagene slår ut for fullt.

Kokain (C17H21NO4)

Paradokset med kokain er at det øker den seksuelle lysten, men kan hemme potensen.

Fra buskplanten Erythroxylon cocae, som dyrkes i områdene øst for Andesfjellene, utvinnes det sentralstimulerende stoffet kokain, og det ble først isolert i 1850-årene. På den tiden ble det brukt som tilsetningsstoffer i blant annet vin og Coca-Cola. Som narkotika foreligger det vanligvis som et fint, hvitt krystallinsk pulver som sniffes eller injiseres.

Kokainrusen er intens, men kortvarig. Den gir økt energi og våkenhet. Brukerne kan fort bli bråkjekke, noe som kan føre til voldelig adferd. Raskere puls, økt blodtrykk og økt kroppstemperatur er vanlig, og engstelighet og panikkfølelse kan i visse tilfeller oppstå. På lengre sikt kan et stort forbruk føre til irritasjon, søvnløshet og paranoia. Og til tross for at seksualdriften økes, er risikoen for impotens til stede.

Med kokain utvikles det i liten grad toleranse, slik at en økning i dosemengde sjelden er nødvendig. Stoffet er sterkt psykisk avhengighetsskapende, og det er vanlig å undervurdere risikoen for avhengighet. Det hender seg også at kokain fører til blandingsmisbruk da flere velger å avreagere med alkohol, opioider og andre beroligende medikamenter.

Som en slags «selvtillit på boks» oppstår gjerne en sterk depresjon ved avvenning, og i de første ti ukene uten kokain kan brukerne føle seg svært «små». I Norge har kokainbruken de siste ti årene tredoblet seg for personer mellom 21 og 30 år.

Cannabis/THC (C21H30O2)

Cannabis leder ikke til sterkere stoffer, men det leder ikke nødvendigvis til mye annet heller.

Norges mest brukte illegale narkotikum er cannabis — fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje. Dette er utvunnet av planten Cannabis sativa, og virkestoffet i cannabis heter tetrahydrocannabinol — THC — og finnes i blomstene, bladene og saften til hunnplanten.

Hasj er «krystallene» fra planten som er presset sammen til faste klumper, og marihuana er de tørkede blomstene fra planten. Dette røyker man som oftest, men hasj kan også inntas oralt.

Rusen fra cannabis kan variere fra person til person, og er ofte avhengig av forventningene. Rusen kommer raskt og varer noen timer. Noen vil ha det til at hasj gjør deg avslappet, mens marihuana gjør deg lystig. Latteren sitter ofte løst, og den berømte sultfølelsen gjør at bamsemums og potetgull ofte selger godt på bensinstasjoner i grisgrendte strøk.

De kroppslige kjennetegnene er økt puls, røde øyne og tørr munn. Stort inntak kan nedsette hukommelsen, og korttidsminnet kan være redusert i opptil et par dager etter inntak. Over lengre tids bruk kan man utvikle likegyldighet, nedsatt konsentrasjonsevne og apati.

Omfattende bruk kan også øke risikoen for angst og depresjoner, men det er ikke påvist at cannabis fører til permanente hjerneskader. Cannabis kan gi et snev av fysisk avhengighet, men den psykiske avhengigheten kan oppleves som sterk.

Symptomene ved avvenning er dog milde og kommer gjerne i form av irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet. Det er en myte at hasj i seg selv fører til hardere stoffer, men blant brukerne av hardere stoffer har hasj i nesten alle tilfellene vært det innledende stoffet.

Heroin (C21H23NO5)

En ren dose heroin er ikke mer helseskadelig enn en pils, men det blir sjelden bare én dose, og den er sjelden ren.

Heroin er et opioid, og opioider er en fellesbetegnelse på en rekke stoffer som kommer av opiumsvalmuen. Denne planten er blitt dyrket i 7000 år, og opium er blitt brukt i folkemedisinen for å lindre smerter, i religiøse sammenhenger og som rusmiddel.

I råopium finnes de aktive stoffene morfin og kodein, og heroin fremstilles av morfin under en kjemisk prosess. Stoffet ble først fremstilt av den britiske kjemikeren C.R.A. Wright i 1872. I dag er Afghanistan utvilsomt den største produsenten i verden.

Alle opioider er avhengighetsdannende, og heroin kan røykes, sniffes eller skytes rett i blodet med sprøyter. Likegyldighet, velbehag og nedsatt selvkritikk er blant de vanligste effektene.

For å bruke det slitte uttrykket «virkelighetsflukt » vil heroinister oppdage at følelser som sult, smerte og hverdagsproblemer ikke lenger spiller noen rolle. Etter fire-fem timer opphører virkningen, og brukeren vil relativt fort bli fysisk og psykisk avhengig. Kroppen utvikler raskt en toleranse for stoffet, noe som gjør at det må stadig større doser til for å oppnå samme effekt.

Avhengighet klassifiseres som en psykisk lidelse, og abstinensene hos heroinister oppstår allerede tre timer etter at siste dose har mistet sin virkning. Symptomene er angst og rastløshet. Du kan få brekninger, feber, diaré, tåreflod, raskere puls, blodtrykksfall og livstruende væsketap — ifølge heroinistene selv snakker vi «den største smerten du kan tenke deg». De fysiske abstinensene er verst de første 48 timene og vil gradvis dempes i løpet av to-tre uker.

Utover avhengigheten er ikke en riktig og ren dose heroin mer farlig for kroppen enn en pils, men dopet du får kjøpt på gata inneholder aldri ren heroin. Det er gjerne tilsatt andre medikamenter, kjemikalier eller giftstoffer. Dette, i sammenheng med miljøet, livsstilen, blandingsmisbruk og urene sprøyter, gjør heroinbruken svært helseskadelig. Dødsfall forekommer ofte, og det skyldes at pustesenteret i hjernen slutter å fungere ved altfor store doser.

I Norge er det en utbredt sprøytekultur, og en antar at det finnes opp mot 15.000 sprøytenarkomane i landet.

LSD (C20H25N3O)

LSD kan få deg til å se vakre farger i flere timer – eller livet ut, dersom du er uheldig.

Den sveitsiske vitenskapsmannen Albert Hofmann utviklet lysergsyredietylamid i 1938, som av enkelte psykiatrikere ble sett på som et stoff som kunne brukes for å nå inn til pasienters underbevissthet.

Ettersom det var sterkt hallusinerende har det siden 50-årene vært som champagne for beatgenerasjonen og hippiekulturen. LSD blir syntetisk fremstilt av meldrøye, som er en sopp som vokser på korn. I ren form er stoffet fargeløst og luktfritt og inntas gjerne oralt ved at det er opptatt på en papirlapp, sukkerbit eller gelatin.

Virkningen kommer etter en halvtime og kan vare i opptil seks timer (eller livet ut, dersom du har riktig uflaks). Sanseinntrykk forandrer seg og kan svinge mellom velbehag og frykt, lykke og fordervelse. Faremomentet er såkalte «bad trips» med sterke vrang-forestillinger og hallusinasjoner. I verste fall kan LSD utløse langvarig kronisk psykose og brukere kan få «flashbacks» selv etter en gangs bruk.

Abstinenssymptomer forekommer vanligvis ikke, og mye bra musikk har unektelig oppstått som følge av syretripper. Fleinsopp, som vokser fritt i Norge, gir noe av den samme effekten.

Ecstasy (C11H15N O2)

Med Ecstasy kan du danse hele natten. I hvert fall til du kollapser.

Ecstasy, E, XTC, knips¿ hyperstate-generasjonens drug of choice har mange navn. Ecstasy er et syntetisk stoff — et såkalt «designer drug» — med virkemiddelet MDMA som både kan fungere oppkvikkende og hallusinerende.

MDMA ble først utviklet i Tyskland i 1914, og ble i 50- og 60-årene prøvd ut i et program for kjemisk krigføring i USA, samt i psykiatrien. Ecstasy har vært på narkotikalisten i Norge siden 1986, men ved NTNU i Trondheim eksperimenterer man med MDMA på personer som har vært utsatt for traumatiske opplevelser i håp om å få dem til å åpne seg.

Ecstasy kommer vanligvis i tablettform og virker i løpet av en halvtime. Appetitten reduseres og lykkefølelsen inntrer. Ved stort inntak kan en oppleve angst og psykose-lignende tilstander.

Den store risikoen kommer dersom du kombinerer ecstasy og fysisk aktivitet, noe som ikke er uvanlig i klubbmiljøet. Ecstasy fører til raskere puls, høyere blodtrykk og økt kroppstemperatur. Fysisk aktivitet forsterker disse faktorene og kan være svært belastende på kroppen. Overoppheting og hjerteinfarkt har forekommet. Det samme har hyponatremi (lavt innhold av salter i blodet) som følge av stort vanninntak.

På lengre sikt kan ecstasy føre til angst, depresjoner og tankeforstyrrelser, men abstinensplagene er minimale.

GHB (C4H8O3)

Det er til dags dato ikke funnet noen dramatiske ettervirkninger av GHB såfremt du ikke tar det sammen med alkohol.

Gamma-Hydroksy-Butyrat finnes naturlig i kroppen og er egentlig et næringsstoff. Det ble utviklet i 1874 og opprinnelig brukt som beroligende middel og sovemiddel innen medisin.GHB er relativt enkelt å fremstille illegalt og kommer som væske eller pulver. På grunn av en viss usikkerhet i forhold til fortynning av stoffet er det ofte vanskelig å beregne doseringen.

GHB ble solgt på helsekostbutikker på 80-tallet, men på 90-tallet ble stoffet kjent som rusmiddel med mange av de samme virkningene som alkohol, bare minus fyllesjuken. Man har også kommet frem til at GHB ikke har noen ettervirkninger etter lang tids bruk, og at det ikke er fysisk avhengighetsdannende.

Problemet oppstår når GHB tas sammen med alkohol. Brukere vil føle likegyldighet og oppleve redusert hukommelse. I tillegg kan forvirringer, opphisselse og hallusinasjoner forekomme, i verste fall kan man få pusteproblemer.

I likhet med visse benzodiazepiner har GHB også fått status som et «date rape-dop» på grunn av likegyldigheten og sløvheten som oppstår.

Sniffing

Ungdomsfenomenet sniffing ble kjent allerede på begynnelsen av 1800-tallet da flere begynte å inhalere stoffer som kloroform, lystgass og eter. I dag benyttes gjerne industrielle produkter som inneholder løsemidler.

Vareutvalget er stort og helles gjerne på en klut hvor stoffet raskt fordampes. Dampen inhaleres og gir en rus som kan minne om alkoholrus. Virkningen er kort, og sniffingen skjer gjerne kontinuerlig for at rusen skal vedvare. Ved dyp inhalering er det en viss fare for at døden inntreffer som følge av kvelning og forandring i hjerterytme.

Over lengre tid kan nyre og lever ta skade, samt at man kan få hjerneskade, og kroniske symptomer som hodepine, tretthet, depresjon og aggressivitet kan oppstå. Hvis stoffinntaket stanses, kan abstinenssymptomer som hodepine, magesmerter og muskelkramper være svært plagsomme.

Sniffing er mest vanlig i de tidlige ungdomsår, der det eksperimenteres en liten periode før folk får bedre ting å gjøre.