– Jeg er fly forbanna på den som kjørte på en elg nord for 733-skiltet på riksveg 3 i natt, skrev Haldis Grøtli på sin facebookside søndag.

Haldis Grøtli har gitt Arbeidets Rett lov til å bruke ordene hennes, og bildet som er tatt av Inger Grøtli.

– Jeg er innforstått med at dette kan skje alle, men det må da gå an å varsle politiet? Ingen vet hvor lenge denne har ligget i veigrøfta med store pinsler da vi kom kjørende og oppdaget den, skriver Grøtli.

Henning Alme bekrefter at det stadig hender at folk lar være å melde fra etter at de har kjørt på hjortevilt. Aumingen er leder i fallviltgruppa i Tynset, som består av et mannskap på tre i Tynset, én i Tylldalen og tre på Kvikne.

6.648 hjortevilt dør på vegen

Jaktåret 2016/17 ble 10.827 hjertevilt registrert omkommet eller drepte utenom ordinær jakt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det samlede tallet øker. De fleste dør i forbindelse med påkjørsel av motorkjøretøy. Jaktåret 2016/17 døde 880 elg, 832 hjort, to villrein og 4934 rådyr på norske veger. Tilsammen blir det 6.648 dyr.

Om vi sammenligner med noen år tilbake, er det færre elgpåkjørsler, men det er langt flere rådyr som må bøte med livet.

Hedmark er fylket med mest hjortevilt drept av motorkjøretøy eller tog. 1076 dyr omkom eller ble avlivet her. 301 av dem var elger, 16 var hjorter, og 759 var rådyr.

I Sør-Trøndelag er antallet 689. 139 elger, 102 hjorter, én villrein og 447 rådyr døde i eller etter sammenstøt med bil eller tog.

– Det er ikke noe trivelig å ligge i ei veigrøft å dø for en elg, sier han.

– Den lå i grøfta da vår mann kom, og da var den død. Men den var opplagt i live da Haldis fant den, sier Alme.

– Det er dessverre mer og mer vanlig at folk ikke varsler fra når de har kjørt på et dyr. Spesielt ikke når de har kjørt på rådyr, men også elg. Nå er det slik at en plikter å hjelpe, og en plikter å melde fra om dyr i nød, fortsetter fallviltgruppas leder.

Han sier måten å melde fra på, er å ringe politiet på 02800.

I facebooktråden til Haldis Grøtli lot folk seg både irritere og forferde etter hendelsen, og noen sa at de endog hadde sett en enslig kalv midt på riksveg 3 ved 733-skiltet dagen etter.

– Men det var ikke kalven til denne elgkolla, forsikrer Alme.

Kalven som sto i vegen var et fjordyr.

Han forklarer at de kjenner etter om kua har melk i juret. Har den det, må fallviltmannskapet gjøre en ekstra innsats med å se etter kalv. Den døde elgkolla hadde ikke melk.

Alme understreker at det ikke er straffbart å kjøre på et dyr, men at det derimot er straffbart å la være å melde fra.

– Ingen behøver å kvie seg for å melde fra, sier han.

– Vi har opplevd at til og med utenlandske lastebilsjåfører som ikke klarer å gjøre seg forstått verken på engelsk eller norsk, har meldt fra og ventet til vi har kommet, sier han.

Han presiserer at det er viktig å merke skadestedet, særlig på sommertid da det ikke er noen spor å gå etter. Her er ikke engang lokalbefolkningen flinke nok.

– Skrap litt grus innpå kvitstripa, sett ned en kvist og heng opp en plastpose, heng opp refleksvesten; bruk det du har, er Almes råd.

Han sier det er like viktig å melde fra enten dyret er dødt eller virker pigg etter påkjørselen, og han minner om at noen forsikringsselskaper har ordninger der det er viktig å få bekreftet at man har kjørt på vilt.

Før vi rekker å avslutte intervjuet med Alme, ringer telefonen hans, og han må legge på. Da han ringer opp igjen etterpå, forteller han at han må rykke ut igjen:

– Det var en melding om et dødt rådyr ved avkjøringen til Strømsåsen. Jeg vet ikke om det døde i et sammenstøt, men det lå der med i alle fall ett av bena brukket, sier han.