Substitusjon for amfetamin: — Det trengs mer forskning, men resultatene er oppmuntrende

Forskerne fra Bergen holdt foredrag under et symposium om agonistbehandling. Symposiet ble ledet av Kjell Arne Johansson, som selv har forsket på amfetamin i agonistbehandling (tidligere i år omtalt i denne artikkelen i Rus og Samfunn).

Innledningsvis trakk Johansson opp viktige forhold som angår agonistbehandling. (I følge Store Medisinske Leksikon er agonist et kjemisk stoff som forsterker en målbar effekt i kroppen. LAR er et eksempel på agonistbehandling). Hvorvidt dette er en behandling som bør oppskaleres i stor målestokk, handler for Johansson blant annet om skadereduksjon.

Positive effekter av agonistbehandling

– Bak studiene som vi vil omtale på dette symposiet, ligger en hypotese om at hvis en anvender en agonist, vil rusmiddelbruken gå ned. Det gir indirekte fordeler, spesielt med tanke på skadereduksjon, uttalte Johansson.

– Det gir også velferdsforbedringer. Dette er lett å måle gjennom kvalitetsjusterte leveår, en miks mellom helserelatert livskvalitet målt ved å spørre pasienter direkte og målt opp mot resten av en populasjon, og levetid. Hypotesen er at dersom rusmiddelbruken går ned, vil livskvaliteten gå opp.

Johansson pekte videre på at agonistbehandling også kan gi mange fordeler for samfunnet for øvrig, gjennom redusert kriminalitet, mindre trykk på helsevesenet, økt produktivitet og mindre sykdom. Agonistbehandling reduserer også mengden ulovlige rusmidler på markedet. Han understreket at en konsekvens for rusmiddelavhengige ikke minst er redusert stigmatisering.

ADHD-medisin mot metamfetaminavhengighet

Først ute under symposiet var professor Nadine Ezard fra Australia som har sett på bruken av lisdeksamfetamin i behandling av metamfetaminavhengighet. Hun har blant annet samarbeidet med Avdeling for rusmedisin i Bergen.

Ezard pekte på at det kan være mange grunner til å ta i bruk agonistbehandling av metamfetaminavhengighet, men også at forskningen på dette feltet har vært svak. I noen studier har en ikke funnet noen særlig effekt ved agonistbehandling. Selv har Ezard testet ut høye doser av lisdeksamfetamin – som er et medikament som ellers brukes i behandling av ADHD.

Hun understreket at tallene som hun presenterte ikke har vært fagfellevurdert og følgelig er foreløpige. For de første 28 dagene med agonistbehandling ble det ikke registrert noen vesentlig forskjeller mellom kontrollgruppen som fikk plasebo og gruppen som fikk lisdeksamfetamin. Men etter uke fem og videre opp til 84 dager ble det registrert store forskjeller. For dem som fikk lisdeksamfetamin, ble det i snitt registrert 9,5 færre dager med ulovlig metamfetaminbruk. Denne gruppen opplevde også større tilfredshet og bedre selvrapportert helse.

– Min konklusjon er at lisdeksamfetamin er sikkert, tolereres bra og er likt av dem som mottok behandlingen. Men det trengs mer forskning. Våre resultater var likevel tilstrekkelig oppmuntrende for oss til å fortsette prosjektet og forske mer på denne behandlingen.

Det trengs mer forskning. Våre resultater var likevel tilstrekkelig oppmuntrende for oss til å fortsette prosjektet og forske mer på denne behandlingen.

 

Behandling av benzodiazepinavhengighet

Fatemeh Chalabianloo, overlege ved Helse Bergen, er leder for det norske senteret for agonistbehandling av rusmiddelavhengige (NORCATS). På symposiet i Marrakech snakket hun om benzodiazepinavhengighet (Valium er et eksempel på en benzodiazepin).

– Vi vet at utbredelsen av benzodiazepin er stor blant dem som får behandling for rusmiddelavhengighet. Vi snakker om 40–60 prosent blant dem som er i LAR, slo Chalabianloo innledningsvis fast.

Hun trakk videre frem at for denne gruppen er det vanlig med blandingsbruk og derfor også større risiko for overdose. Det opptrer også flere symptomer på psykiske lidelser, denne gruppen fungerer dårligere psykososialt, og det er vankeligere for dem å oppnå gode resultat i behandling.

Chalabianloo kunne fortelle at 30–50 prosent av pasientene i Norge som får opioidagonistbehandling (LAR) også foreskrives benzodiazepiner. Så langt har det bare vært gjennomført én studie (i Israel) på slik behandling, og den har vist begrenset effekt av behandlingen.

Hun deltar nå i en multinasjonal studie av benzodiazepinagonistbehandling. Forsøket går ut på å teste ut bruk av 15–30 mg per dag med diazepam eller 50–100 mg per dag med oxazepam in 26 uker.

– Målet er å sammenlikne denne behandlingen med standard intervensjon der en gradvis trapper ned bruken av benzodiazepiner. Vi ønsker også å se på helseforbedringer og bedring av livskvalitet, sammen med flere andre mål, fortalte Chalabianloo.

– Vi har ennå ikke noen resultater å vise til, men vi håper på at vi skal ha data som vi kan presentere på den neste konferansen.

Nikotinavhengighet

Sist ut av nordmennene på symposiet var overlege Karl Trygve Druckrey-Fiskaaen i Helse Bergen. Forskningen som han presenterte er sannsynligvis på den mest ignorerte og samtidig mest fatale avhengigheten, ifølge Kjell Arne Johansson: Nikotin og røyking.

– I 2019 var det anslagsvis 7,7 millioner dødsfall i hele verden som følge av røyking. I noen deler av verden er en tredel av alle dødsfall relatert til røyking, kunne Druckrey-Fiskaaen fortelle.

I noen deler av verden er en tredel av alle dødsfall relatert til røyking

Han pekte videre å på at det er store kjønnsforskjeller, der andelen av mannlige røykere generelt er vesentlig høyere enn kvinnelige røykere. Eneste unntaket er i høyinntektsland der fordelingen mellom kjønnene er nesten lik.

En måte å kunne dempe avhengigheten og abstinens som røykere opplever når de prøver å stoppe, er ved hjelp av nikotinagonister uten kreftfremkallende og giftige bestanddeler. Druckrey-Fiskaaen fortalte at den reneste agonist er nikotin som anvendes i plaster for langtidsbruk, eller tyggegummi eller spray for mer korttidsbruk.

– Studier viser at slik behandling i liten grad hjelper dem som røyker mindre enn 10–15 sigaretter om dagen. Det er heller ikke viktig hvordan nikotinerstatningen tas, fortalte han.

Behandling mot cannabisavhengighet

I tillegg til de norske innleggende deltok professor Nicholas Lintzeris fra Australia med et innlegg under symposiet. Han har undersøkt om det har noe for seg med agonistbehandling av cannabisavhengighet. Per i dag er det få eller ingen gode, tradisjonelle behandlingsalternativer. Lintzeris viste til at mellom 70 og 80 prosent gjenopptar cannabisbruk en til seks måneder etter behandling.

– Finnes det bedre måter å behandle på? Kan en løsning være å bruke medisinske cannabinoider? spurte han.

Finnes det bedre måter å behandle på? Kan en løsning være å bruke medisinske cannabinoider?

Når Lintzeris snakker om medisinske cannabinoider, er det CBD eller THC han refererte til. THC er bestanddelen i cannabis som er mest kjent for de psykoaktive reaksjonene, mens CBD verken er psykoaktiv eller fører til avhengighet. Lintzeris understreker at når pasienter får behandling med cannabinoider skjer det ikke ved røyking men ved fordampning eller oralt.

Noen få studier indikerer at CBD kan dempe abstinens. Andre har indikert at høye doser av CBD (200–1200 mg per dag) kan gi en moderat reduksjon av ulovlig cannabisbruk. Forsøk med nabiximol (en spray med én-til-én THC og CBD) har gitt varierende resultat, men indikerer at den kan dempe abstinens, selv om de fleste gjenopptar sitt cannabisbruk etter behandling.

Lintzeris anbefaler en trappetrinstilnærming til behandling av cannabisavhengighet. Trinn én er der pasienten selv klarer å stoppe bruken (det er slik de fleste stopper). Trinn to er for dem som ikke klarer å stoppe selv. De får da tilbud om rådgiving og hjelp til å håndtere abstinens. Men hvis heller ikke det hjelper, kan de tilbys trinn tre. På dette trinnet tilbys de medisinske cannabinoider over en periode over 8-24 uker, fortsatt sammen med rådgivning.