Test av Canon Digital Ixus 700

Jens Hansen

Publisert 25. mai 2005

I bruk

Canon Ixus 700 representerer et markant brudd med det firkantede og stilrene designet vi kjenner fra Ixus-serien. Forsiden av kameraet har en elegant, myk kurve, og det er i det hele tatt de myke, runde formene som preger Ixus 700. Hvor vidt man liker det nye designet eller ikke er en smakssak. Her i redaksjonen er vi meget begeistret, men innlegg i forumet viser at det er delte meninger om dette.

Kamerahuset er utført i metall, og gir generelt et solid og kvalitetspreget inntrykk. Det eneste unntaket er, som så ofte før, dekselet over batteri og minnekort. Det er laget i tynn plastikk, og gir et litt skrøpelig inntrykk.

I stort sett samtlige tester vi har gjort av kameraer i Ixus-serien, med unntak av Ixus 40, har vi klaget over det lille, stygge og meget påfallende plastikkdekselet som dekker de to utgangene på venstre side (sett forfra). Dekselet er der stadig vekk, men nå har det blitt pent integrert i kamerahuset, så man ikke legger merke til det lengre. Takk for det, Canon.

På toppen av kameraet finner vi to knapper. Det er en på/av-knapp, og utløseren med zoom-vrideren integrert rundt. Det er, etter vår mening, den optimale løsningen, da man kun behøver å flytte pekefingeren litt for å zoome eller trykke på utløseren.

Baksiden av kameraet er utstyrt med en programvelger og fire knapper. Rundt FUNC-knappen er det en rund knapp med fire piler. Disse fire pilene brukes til å skifte lysmålingsmetode, velge fokusmetode, velge blitsfunksjon, samt skifte mellom enkeltbilde, seriebilder og selvutløser. Det er fint at man har lagt disse funksjonene ut på pilknappene, så man ikke må inn i lange, inviklede menyer for å foreta disse valgene – også selv om noen av funksjonene, for eksempel forskjellige lysmålingsmetoder, neppe hører med til de mest valgte på et pek-og-klikk-kamera som Canon Ixus 700.

Alle knappene kan nås med én hånd, men jeg vil likevel foretrekke å betjene det med to hender, da det gir et bedre grep om kameraet. Kameraets moderate størrelse tatt i betrakning, må ergonomien sies å være helt i orden.

Utover knappene, har det også blitt plass til en god og stor LCD-skjerm på to tommer. Også et pluss for det, selv om det finnes små kameraer med større skjerm – for eksempel Casio sine.

Stativfestet er ikke sentrert under den optiske aksen, men det er nok kun de færreste som kommer til å bruke dette kameraet med stativ. Til gjengjeld er stativfestet av metall. Pluss for det.

Det er som nevnt ovenfor et par småting man kan sette fingeren på, men det rokker ikke ved at det, etter vår mening, er snakk om en meget solid og lekker konstruksjon.

Canon Ixus 700 har 3x optisk zoom, som dekker et område tilsvarende 37-111mm, omregnet til 35mm format. Med så dårlig vidvinkel, vil man kunne få problemer hvis man ønsker å ta bilder innendørs i små rom, hvis ”alt” skal med.

Lysstyrken er på f/2,8-4,9, noe som er ganske normalt for klassen.

Det er kun seks zoomtrinn til rådighet, noe som gjør det litt vanskelig å få det helt riktige bildeutsnittet uten ekstra fotarbeid. Her kunne vi godt ønske oss at Canon ville lære litt av andre produsenter som for eksempel Nikon, som har ca 20 zoomtrinn på mange av sine små kompaktkameraer, selv om de bare har 3x optisk zoom. Zoomen beveger seg også litt rykkvis, men føles likevel rimelig presis.

De optiske egenskapene diskuterer vi på neste side, under avsnittet ”Bildekvalitet”.

Canon Ixus 700 er i utgangspunktet et typisk pek-og-klikk-kamera. Her er det ikke mulighet for å stille blenderåpning eller lukkertid manuelt. Den slags avgjørelser er overlatt til kameraet.

Når kameraet står på full automatikk, er bildekvaliteten det eneste man kan stille inn – altså hvor høy oppløsningen og JPEG-kompresjonen skal være. Men det er mulighet for å få mer manuell kontroll.

Skifter man til M på programvelgeren, får man mulighet til selv å stille inn eksponeringskompensasjon, hvitbalanse – som også kan måles manuelt, valg av lysfølsomhet – det vil si ISO-verdi, samt innstilling av bildeeffekter, hvor man blant annet kan velge å få sterkere farger. I tillegg kan man naturligvis fortsatt velge hvor høy oppløsning og kompresjon man ønsker på bildene. Canon har også noen morsomme muligheter til å endre fargene i kameraet – man kan blant annet skifte ut en farge med en annen etter at bildet er tatt.

Når brukerens ambisjoner vokser, er det ni forskjellige programmer, som er optimalisert for alminnelig forekommende situasjoner. Hvis man for eksempel ønsker å ta et portrett, velger man portrettprogrammet. Denne funksjonen prioriterer en stor blenderåpning, noe som gir en mer uskarp bakgrunn, og dermed framhever personen. Det er i alt ni forskjellige programmer, der kameraet automatisk sørger for de beste innstillingene. Blant de mer interessante programmene kan nevnes løv, som framhever grønnfarge, snø, barn og kjæledyr.

Makrofunksjonen er god, uten å være i absolutt toppklasse.. I følge Canons offisielle tall, kan man nå inntil en avstand av 5cm fra motivet. Man kan ofte gå litt under nærgrensen, og fortsatt få rimelig skarpe bilder. Det lykkes oss også delvis her, hvor vi uten problemer kunne få skarpe bilder av klokka på 4cm avstand, og av målebåndet på 5cm avstand. Det finnes bedre makrofunksjoner må markedet, men med mindre man er virkelig hardcore makroentusiast, vil makrofunksjonen på Ixus 700 formodentlig holde til de flestes behov.

Videofunksjonen er stort sett på høyde med de beste som er på markedet i dag, med en oppløsning på 640 x 480, og 30 bilder pr. sekund, samt ubegrenset lengde på opptakene så lenge det er plass på minnekortet. Halverer man oppløsningen, kan man filme med 60 bilder i sekundet.

Det er likevel to forhold som trekker ned. Man kan ikke zoome mens man filmer, og lyden er bare i mono. Når man hører støyen fra zoomen, forstår man utmerket godt hvorfor man ikke kan zoome mens man filmer, da den vil være hørbar nok til å bli sjenerende på filmen. Her må Canon gjerne ta en kikk på Casio Exilim Pro EX-P505, hvor zoomen er så lydløs at Casio har kunnet tillate seg å la folk bruke zoomen mens de filmer, noe som er et stort pluss. Det er også stereolyd hos Casio, noe vi også gjerne så hos Canon. Men disse to forholdene rokker likevel ikke ved den kjennsgjerning at videofunksjonen er i toppklasse. Når vi allikevel gir litt kritikk for disse manglene, er det fordi vi kan se at utviklingen går svært raskt innenfor dette området, og det er i hvert fall én produsent – Casio – som gjør det en anelse bedre på dette punktet med EX-P505.

Du kan se et videoklipp tatt med kameraet i galleriet.

For en fullstendig oversikt over funksjonalitet se produktguiden.

LCD-skjermen har nå vokst til to tommer, som er et framskritt vi hilser velkommen. Skjermen har en oppløsning på 118 000 punkter. Det finnes kameraer i denne klassen med enda høyere oppløsning, men det finnes enda flere med dårligere oppløsning på under 100 000 punkter. Når det er viktig med god oppløsning på skjermen, skyldes det at det gir bedre mulighet for å sjekke om bildene har blitt skarpe før man tar dem med hjem og overfører til datamaskinen. Her må 118 000 punkter sies å være nok til å kunne gjøre jobben – men vi hadde gjerne sett enda bedre oppløsning. Og så har man omsider også tatt seg sammen og gjort noe med skjermens brukbarhet i mørket. Når man bruker skjermen under dårlige lysforhold, blir skjermen automatisk lysere, og dermed mer anvendelig. I direkte sollys viste skjermen seg også å være brukbar, så jeg ikke hele tiden måtte ty til den optiske søkeren. Det tyder på at det er god antirefleksbehandling på denne skjermen.

I de sjeldne tilfellene der LCD-skjermen ikke strekker til, er det en liten optisk søker. Den er som optiske søkere flest. Det vil si at den er liten, og kun gir en dekningsgrad på cirka 80%, hvilket betyr at det kommer mer med på bildet enn det man ser i søkeren. Men det er som sagt et helt generelt problem for optiske søkere på kompaktkameraer, og vi er glade for at man ikke har avskaffet den optiske søkeren helt, da den er god å ha i nødsfall.

Batteritesten ga i alt 626 bilder før kameraet ga opp og ikke kunne skrus på igjen. Det tilsvarer litt over en times uavbrutt knipsing. Det er et resultat under gjennomsnittet. Ixus 700 er utstyrt med den nye DIGIC II-prosessoren, som blant annet skulle gi lavere strømforbruk. Men selv det er ikke nok til engang å løfte kameraet opp til gjennomsnittet på dette punktet. En mulig forklaring på det er at blitsytelsen ikke er særlig god. Kameraet bruker meget lang tid på å lade opp blitsen mellom hvert bilde, som kan bety at bruken av blits trekker uvanlig mye strøm fra batteriet. Det anbefales å sette av penger til innkjøp av et ekstra batteri.

Det er positivt at det følger med ekstern batterilader, så pluss for det.

Her ses resultatet for en rekke andre kameraer:

Tradisjonelt har Canons kompaktkameraer – både de små, billige modellene, og de store dyrere modellene – vært plaget av så langsom autofokushastighet at de nærmest har vært ubrukelige til fotografering av motiver som beveger seg noenlunde raskt og uforutsigbart – som for eksempel barn eller kjæledyr.

DIGIC II-prosessoren skulle bety en forbedring her, noe våre testresultater også bekrefter. På vidvinkel bruker Canon Ixus 700 0,72 sekunder på å fokusere. På full tele, 0,88 sekunder. Begge resultatene er bedre enn gjennomsnittet. Det gjør ikke Ixus 700 til et kamera som er velegnet til dedikert action-fotografering, men det er jo heller ikke tilfelle med svært mange andre kompaktkameraer. Men med de autofokustider som Ixus 700 nå kan framvise, må det sies å være raskt nok til at man nå har en reell sjanse til å fange et motiv som plutselig dukker opp. Det finnes likevel noen kompaktkameraer med enda raskere autofokus.

Her ser du resultatene fra en rekke andre kameraer.

Autofokushastighet - vidvinkel (minst er best)

Autofokushastighet - tele (minst er best)

Kameraet har også hjelpelampe til autofokusen, som betyr at det kan fokusere i stummende mørke om nødvendig.

Da vi testet autofokushastigheten, fikk vi meget svingende resultater. Det kan være en indikasjon på en upresis autofokus. Men i testperioden leverte kameraet alltid skarpe, velfokuserte bilder ved alminnelig fotografering.

En annen faktor som også er av avgjørende betydning for om man klarer å fange et motiv, er hvor raskt kameraet er klar til å ta det første bildet. Fra vi skrudde på kameraet til det første bildet var tatt, gikk det 1,98 sekunder, som er noe bedre enn gjennomsnittet for klassen. Men selv om en tid like under 2 sekunder er en fin oppstartstid for et kompaktkamera, og selv om det i mange situasjoner vil være tilstrekkelig til å fange øyeblikket, er det stadig vekk ikke raskere enn at man risikerer å gå glipp av noen flyktige øyeblikk. Men sånn er det generelt når vi snakker om kompaktkameraer.

Se resultatene for en rekke sammenliknbare kameraer nedenfor.

Oppstartstid (minst er best)

Uten blits var utløserforsinkelsen 0,08 sekunder, og med blits 0,10 sekunder. Begge deler er så lite at det i praksis er uten betydning.

Se resultatene for en rekke andre sammenliknbare kameraer nedenfor.

Utløserforsinkelse med blits (minst er best)

I displinen ”Enkeltbilder på tid, uten blits” klarte Canon Ixus 700 seg utmerket. Med et standard minnekort klarte det 7 bilder på 10 sekunder. Da vi gjentok testen med et raskt SanDisk Ultra II minnekort, klarte den 8 bilder på 10 sekunder. En prestasjon over gjennomsnittet.

Det samme kan vi dessverre ikke si om prestasjonen med blits. Her var tallene for det langsomme og det raske kortet henholdsvis 3 og 4 bilder. Årsaken til det dårlige resultatet må tilskrives den lange ladetiden for blitsen. Det er interessant å se at hastigheten uten blits ikke falt vesentlig i løpet av de 60 sekundene testen varte, til tross for at kameraet måtte tømme bufferen underveis, og lagre bildene på minnekortet. Vi kunne registrere et par korte pauser underveis, men det var ikke mye. Det er altså noe som tyder på at lagring av bilder til minnekortet går ekstremt raskt, noe som må tilskrives DIGIC II-prosessoren. I gjennomsnitt tok det bare 1,4 sekunder mellom hvert bilde uten blits. Men med blits falt gjennomsnittshastigheten til rundt 4 sekunder mellom hvert bilde. Dette skyldes den lange ladetiden for blitsen. Alle gjennomsnittstallene er basert på non-stop fotografering i 60 sekunder.

Resultatene for en rekke sammenliknbare kameraer kan ses under:

Bilder tatt på 10 sekunder uten blits (størst er best)

Bilder tatt på 10 sekunder med blits (størst er best)

Da vi testet Ixus 40, var det med stor glede og tilfredshet at vi merket oss en rekke positive endringer i brukervennligheten. Disse er heldigvis videreført på Canon Ixus 700.

Det har blitt plass til en stor LCD-skjerm på 2 tommer, og ikonene på skjermen er tydelige og entydige, så man alltid kan se hva man gjør. For eksempel når man velger blitsfunksjon, så dukker det opp et blitsikon som forteller hvilken blitsfunksjon som er valgt. Deretter smetter ikonet på plass i høyre hjørne av skjermen. Så gjennomført er det hele veien. Det var ikke tilfellet på tidligere Ixus-modeller som kom før Ixus 40. Godt at Canon fortsetter de positive tendensene fra Ixus 40 på dette punktet.

Som vanlig hos Canon, er alle fotografiske funksjoner lagt ut på en FUNC-knapp, og alle ikke-fotografiske innstillinger foretas via MENU-knappen. Dette kan virke uvant på brukere som ikke er vant til Canons kameraer, men man vender seg fort til det.

Et generelt hurtig kamera bidrar også sterkt til brukervennligheten. Problemer som ekstremt langsom autofokus, lang oppstartstid og stor utløserforsinkelse ved bruk av blits hører nå fortiden til. I det hele tatt foregikk alle operasjoner nesten umiddelbart – for eksempel gikk det lynraskt når man skulle bla seg gjennom bildene man hadde tatt.

Vi må likevel komme med et par små, sure oppstøt. Det lille hjulet som man bruker til å skifte mellom de ulike funksjonene på kameraet er ikke særlig godt å bruke, og det har lett for å endre seg når kameraet ligger i en lomme. Vi er helle ikke særlig glad for at man må dreie hjulet vekk fra den valgte opptaksfunksjonen for å se bildene man har tatt, og deretter dreie tilbake igjen når man skal fortsette å fotografere. Det er for tungvindt.

Bildekvalitet er hovedsakelig et spørsmål om smak og behag. Ta derfor først en kikk i galleriet for å avgjøre om bildene er gode nok for ditt behov, før du leser videre.

Vi har sammenliknet oppløsningsevnen på Canon Ixus 700 med et annet nytt 7 megapikselkamera; Casio Exilim Z750. Det er stadig en utbredt oppfatning blant mange, at jo flere megapiksler, desto bedre detaljgjengivelse. Den viktigste faktoren er imidlertid ikke antall megapiksler, men objektivets kvalitet. I vår sammenlikning vant Ixus 700 en klar seier over Z750.

Utsnittene fra fargekartet vårt, nedenfor, kan gi en indikasjon på oppløsningsevnen på de to kameraene.

En annen viktig faktor er hvor skarpt objektivet er. I denne testen fant vi tydelig kantuskarphet på Ixus 700. Det er et problem som plager de fleste små kompaktkameraer. Og sammen med oppløsningsevnen på objektivet, har de to faktorene større innvirkning på muligheten til å lage store forstørrelser enn antallet megapiksler.

Vi fant kun moderat tønnefortegning, selv om vi som sedvanlig tok testen som worst-case, det vil si på makro ved full vidvinkel. Ved fotografering av personer, er fortegningen ikke av avgjørende betydning. Dreier det seg derimot om fotografering av bygninger, er det viktig med en så lav fortegning som overhodet mulig, da rette linjer ellers vil bli gjengitt som krumme.

Linsereflekser var kun et problem i begrenset omfang.

En tredje faktor som i stor grad påvirker muligheten til å lage store forstørrelser er bilestøy. Jo mindre bildestøy, jo større forstørrelser kan man lage.

Vi har foretatt en sammenlikning mellom Canon Ixus 700 og Casio Exilim Z750. På forhånd hadde vi positive forventninger til støynivået på begge, da produsentene har valgt å forsyne kameraet med en relativt stor bildesensor på 1/1,8 tomme – altså samme størrelse som det sitter i større kameraer som for eksempel Canon Powershot G6. Det burde bety et lavt støynivå. La oss se om det holder stikk.

Ved de to laveste ISO-verdier, ISO 50 og 100, er støyen så godt under kontroll for begge kameraers vedkommende, at den ikke utgjør noe problem for bildekvaliteten – heller ikke hvis målet er store forstørrelser. Fra ISO 200 begynner støyen å bli synlig, men likevel ikke mer enn at ISO 200 er fullt brukbart. ISO 400 er – som på så mange andre kompaktkameraer – kun et alternativ hvis det er eneste mulighet for å få bildet med hjem. Støynivået på de to kameraene ved samme ISO-verdi, er svært lik, men støyen ved ISO 400 er mer finkornet for Canons vedkommende enn hos Casio.

Se utsnittene nedenfor:

Tradisjonen tro, har Canon en god fargegjengivelse. Den er en anelse på den varme siden av det korrekte, men ikke så mye at det tar overhånd. Casio har, som vanlig, en noe blek fargegjengivelse. Vi tror at de fleste i målgruppen vil foretrekke et kamera som gir litt kraftigere farger rett fra kameraet, så de ikke trenger å etterbehandle bildet på en datamaskin før det kan brukes.

Som på så mange andre små kompaktkameraer, lager blitsen pene, røde øyne. Vi har testet kameraer der problemet er verre, og anti-røde-øyne-funksjonen fjerner nesten hele problemet. De siste restene kan man fjerne i et bildebehandlingsprogram, selv om det er pirkearbeid.

Vi fant også noe kromatisk aberrasjon, men vi har sett det verre.

Kameraet hadde problemer med kontrastfylte motiver, der det overeksponerte så mye at himmelen ble helt brent ut. Det kan dog løses ved å velge en svak negativ eksponeringskompensasjon.

Canon Ixus-serien henvender seg primært til dem som ønsker et smykke som også kan ta gode bilder, og få plass i en liten lomme.

De store ankepunktene mot kameraene i Ixus-serien har vært batterikapasiteten og hastigheten på autofokusen. Det siste har tradisjonelt vært et problem for alle Canons digitele kompaktkameraer. Da vi testet Ixus 40, fant vi at hastigheten var forbedret. Det samme gjaldt batterikapasiteten, men som fortsatt er under middels. Det samme gjelder for Ixus 700. Autofokusen har blitt markant raskere. Batterikapasiteten er bedre enn på de gamle modellene, men stadig vekk under middels.

Også hva angår brukervennligheten, er kameraet blitt forbedret. LCD-skjermen har vokst til to tommer, noe som gjør det mulig å lage større og tydeligere ikoner. Oppløsningen på skjermen har også økt, men kunne godt vært enda bedre.

Bildekvaliteten er også bra, med god fargegjengivelse, lavt støynivå til og med ISO 200, og moderat fortegning. Det største problemet med bildekvaliteten er noe kantuskarphet, og noe kromatisk aberrasjon.

Alt i alt vil vi ikke nøle med å anbefale denne Ixus-en. Den er et sikkert kjøp for dem som ønsker seg et fikst lite kamera med god bildekvalitet, på tross av de overnevnte forbehold.

Les også

Test av Casio Exilim Z750