– Vi mener det er svært interessant å få kjennskap til hvordan de unge tenker, og svaret vi sitter igjen med er at de unge er optimister, sier Anders Bakken. 

Bakken er forsker og leder for Ungdata-senteret, som har gjennomført undersøkelsen blant 139.000 norske elever fra ungdomsskole og videregående skoler tidligere i år. Siden 2010 har 330.000 ungdommer fra 375 kommuner deltatt i undersøkelsene. 

– Spørsmålet om troen på lykke er et stort spørsmål for mange. Derfor er det nok ikke så rart at 22 prosent svarer «vet ikke». Jeg vil likevel si at 75 prosent «ja» er et meget høyt og hyggelig tall, og gir et klart uttrykk om hva ungdommen tenker.

Og det er bare tre prosent som svarer «nei» på spørsmålet.

Les også: Disse guttene har fremtidsplanene klare.

Flere gutter er positive 

Selv om det ikke er veldig store forskjeller, er det flere gutter enn jenter som har mer tro på fremtiden. 

– Det er en kjensgjerning at det er flere jenter enn gutter som sliter med dårlig selvbilde. Dette påvirker nok resultatene, sier Bakken.

De største forskjellene finner man på tiende trinn, hvor 77 prosent av guttene svarer «ja», mens «bare» 69 prosent av jentene har samme optimistiske fremtidstro.

Har du lest denne? Den første kjærlighetssorgen: Charlotte (17) var knust i ett år 

 – Vi har flere funn som viser at guttene rett og slett har litt mer troen på seg selv enn det jentene har.

HYGGELIGE TALL: Forsker Anders Bakken er leder for Ungdata-senteret og mener funnene i undersøkelsen er positive.  Foto: STUDIOVEST/NOVA

Forskjeller på kommunene 

Det er også til dels store forskjeller i resultatene fra kommune til kommune, uten at Bakken kan si noe konkret om årsaken til dette. En skal imidlertid alltid være våken for tilfeldigheter i undersøkelser som gjøres i mindre kommuner. Tallene varierer fra 93 prosent «ja» i Høylandet kommune i Nord-Trøndelag, til bare 52 prosent i Hattfjelldal kommune i Nordland. 

Fått med deg denneNår skal tenåringen få lov til å overnatte med kjæresten?

Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Bang Nes, forteller at resultatene heldigvis viser at bekymring for fremtiden ikke er noe problem for de fleste ungdommer. 

– Men det er også dem som sliter med ugrunnet pessimisme og negativitet, sier hun. 

Hun forklarer noe av resultatet ved at mennesker ofte har en overdreven tro på muligheter og framtidsutsikter.

Fremmer trivsel og psykisk helse 

– Vi er ikke alltid så realistiske av oss, og har oftere positive illusjoner enn pessimistiske tanker, sier hun.

Og skal vi tro forskeren fremmer slike positive illusjoner psykisk helse og trivsel, men for noen er det imidlertid vanskeligere å være optimistisk enn for andre. 

Mor og stemor fortellerSlik er grensesetting i en moderne familie

– Det kan skyldes biologiske eller genetiske forhold, uheldige livsbetingelser, eller dårlige erfaringer og opplevelser, sier Bang Nes.

 – Har vi det så godt i Norge at man her ser lysere på fremtiden enn andre steder?

– Jeg vil tro at fremtidsoptimismen er mindre i fattige land med begrensede utviklingsmuligheter, og i krigsherjede land. Vi påvirkes jo av livsbetingelsene våre. Men flertallet av mennesker i store deler av verden ser ut til å være preget av positive illusjoner, understreker forskeren.